Avlings- og kvalitetsprognose i potet 2015

04.09.2015 (Oppdatert: 06.07.2016) Borghild Glorvigen

Avlings- og kvalitetsprognosen for 2015 viser 21 % lavere potetavling sammenliknet med gjennomsnittet for 2002-2014. Under normale høsteforhold framover vil det dermed komme inn ca. 100.000 tonn mindre potet på lager i høst enn det gjorde i rekordåret 2014. Kvaliteten ser ut til å være fin.

Potetsorten Red Baron. Foto: Borghild Glorvigen

Avlingene er lavere enn gjennomsnittet i perioden 2002-2010 for alle områder i hele landet. På grunn av en vanskelig vår kom potetene sent i gang, og det er en stor andel små poteter i årets avlinger. Hele landet sett under ett viser de laveste avlingene for nesten alle sortene (unntaket er Fakse og Gulløye) siden prøvegravingene startet i 2002. Det ligger alltid en usikkerhet i hvordan videre tilvekst blir fram mot høsting. Den ytre matpotetkvaliteten er jevnt over høyere enn i 2014. Kvalitetsmessige utfordringer i år er vekstrelaterte feil.

Beregningene baserer seg på fjorårets arealstatistikk (årets arealstatistikk foreligger ikke per i dag). Forutsetningen for beregningene er derfor at satt potetareal er omtrent likt med arealet i 2014 (= 123.217 daa). Dette gir en usikkerhet i beregningene.

På Østlandet kan det forventes lave avlinger, og spesielt i Solør/Odal. Matkvaliteten er imidlertid jevnt over god, men den blir dårligere jo lenger sør på Østlandet man beveger seg. I Trøndelag har vi denne sesongen registrert det laveste avlingsnivået siden oppstart i 2002, og mye små knoller. På Sør-Vestlandet har vi også registrert det laveste avlingsnivået siden oppstart i 2002. Kvaliteten er imidlertid god med vekstsprekk som største feil. I Troms kan det forventes lav avling, med mye småpoteter.

Les rapporten for årets avlings- og kvalitetsprognose her.


Grunnlaget for årets prognoser

Det er i år høstet 91 prøver i 10 ulike sorter, og 9 lokale enheter i Norsk landbruksrådgiving har vært involvert i arbeidet. Nedenfor vises en oversikt over hvilke sorter det er tatt ut prøver i, og i hvilke områder sortene er representert.

  Sorter
Område Ant. prøver Asterix Beate Fakse Folva

Kerrs Pink

Laila Pimpernel Gulløye Van Gogh
Hedemarken 11 7 0   2 2 0      
Rogaland 7     2 3 2 0      
Oppland 11 5       4 2      
Nord-Trøndelag 14 6 4   1     3    
Solør-Odal 22 8 6   5 0   3    
Troms 4               2 2
Østfold 5 3 0 2 0          
Vestfold 13 9 0   1     3    
Romerike 3 3                

 

Beregninger er gjort av Halvor Alm i HOFF. Avlings- og kvalitetsprognosen er gjort på oppdrag fra GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd).

Kvalitetsvurdering av hvert enkelt parti blir gjort på vaskede poteter, og vurderes på en skala fra 1 til 5. De beste partiene oppnår topp matkvalitet (5 på skalaen = ingen synlige feil). En bedømming på 4 betyr at det er god matkvalitet, men at det er noen synlige feil. En 3-er betyr matkvalitet, men at en del poteter må sorteres vekk. For de fleste sortene ser kvaliteten ut til å være noe høyere enn i 2014, og er bedømt til å ligge mellom 4 og 5.

 


Lave avlinger og stor variasjon 2015

Det som er gjennomgående i alle områder er at det er store variasjoner, både i avling og kvalitet. Sesongen 2015 vil gå inn i historiebøkene som en trøblete sesong i alle områder. Våronna strekte seg over en lang periode på grunn av store nedbørsmengder, og potetene brukte lang tid på å spire. Videre har det vært en vekstperiode hvor "det tapte" ikke har blitt hentet inn igjen. sammen med at skallet er svakt ennå pga. umodne knoller.

På Jæren er avlingsnivået meget lavt, vel 1600 kg/daa lavere enn i fjor. Avlinga er den laveste siden prøvegravingene startet i 2002. Knollfordelinga viser noe mer små knoller, men allikevel nokså lik tidligere år. Den ytre matkvaliteten ser ut til å være noe lavere enn i fjor, men er fortsatt god.

 

I Oslofjordområdet ligger avlingsnivået vel 400 kg/daa lavere enn i fjor. Allikevel ligger avlingsnivået høyere enn gjennomsnittet for tidligere år. Knollfordelinga viser at det er noe mer små knoller denne sesongen. Den ytre matkvaliteten er imidlertid betydelig lavere, og det er skurv og krakelering av skallet som drar kvaliteten ned.

I Solør/Odal-distriktet ligger avlingsnivået meget lavt, vel 1100 kg/daa lavere enn i 2014, og godt under gjennomsnittet for 2002-2010 for Asterix, Beate og Pimpernel. Folvaavlingene ligger under gjennomsnittet for 2004-2010, men langt under gjennomsnittet for de siste fire årene. Knollfordelinga viser at det er en tendens til noe færre store knoller sammenlignet med tidligere år. Den ytre matkvaliteten ser ut til å være veldig høy, men det rapporteres om en del skurv og vekstsprekker.

 

Mjøsområdet har avlingsnivå på nivå med 2012 og 2013, men ca. 700 kg/daa lavere enn i fjor. Knollfordelinga viser det er noe mer små knoller i år enn på samme tid tidligere år. Den ytre matpotetkvaliteten er veldig god, og ligger noe høyere enn tidligere år. Det er først og fremst svakt skall og vekstsprekk som drar kvaliteten ned.

 

I Nord-Trøndelag er avlingsnivået meget lavt, litt over 1500 kg/daa lavere enn på samme tid i 2014. Det er ikke registrert lavere nivå siden oppstarten i 2002. Også i Nord-Trøndelag er det mye små knoller, noe som tyder på at potetene ligger etter i utvikling. Dersom sesongen blir lang nok er det mulig at noe av det «tapte» kan tas igjen. Den ytre matkvaliteten er god, og det er vekstsprekker og misform som er de største utfordringene med årets trønderpotet.

 

I Troms er avlingsnivået lavere enn i fjor, og på nivå med 2012. Det er mye små knoller, som tyder på utsatt utvikling. Den ytre matkvaliteten er som alltid meget god.

 

 

 

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.