Avlings- og kvalitetsprognoser i potet 2014

05.09.2014 (Oppdatert: 18.07.2016) Borghild Glorvigen

Ferske tall for avlings- og kvalitetsprognosen for 2014 viser 22 % høyere potetavling sammenliknet med 2013, og tilsier dermed at vinterforsyninga er sikret. Dette er en forventning om 10 % høyere avlinger enn gjennomsnittet for årene 2002-2013. Prøvegravingene ble utført i uke 35.

Kjetil Mostue i Hedmark LR i gravende godt driv.

Sesongen 2014 vil gå inn i historiebøkene som en svært god sesong. Det forventes høye avlinger i alle landsdeler. En tidlig våronnstart og en varm og god vekstperiode i hele landet har gitt oss dette resultatet. Kvalitetsmessig ser årets avlinger ut til å være på det jevne, men det vil nok i enkelte åkre dukke opp noen utfordringer med hensyn til kvalitet. Det er observert en del skurv og kvaliteter relatert til ujevne vekstforhold (vekstsprekk og krakelering av skall), i tillegg til noe stengelråte og bløtråte. 

Endelig resultat vet vi ikke før avlinga er i hus. Det ligger alltid en usikkerhet i hvor lenge knolltilveksten fortsetter, og at det i noen sorter er tatt ut få prøver.

Beregningene baserer seg på fjorårets arealstatistikk (årets arealstatistikk foreligger ikke per i dag). Forutsetningen for beregningene er derfor at satt potetareal er omtrent likt med arealet i 2013 (= 126.071 daa).

Det er i år høstet 88 prøver i 9 ulike sorter, og 8 lokale enheter i Norsk landbruksrådgiving har vært involvert i arbeidet. Beregninger er gjort av Halvor Alm i HOFF. Avlings- og kvalitetsprognosen er gjort på oppdrag fra GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd).

Kvalitetsvurdering av hvert enkelt parti blir gjort på vaskede poteter, og vurderes på en skala fra 1 til 5. De beste partiene oppnår topp matkvalitet (5 på skalaen = ingen synlige feil). En bedømming på 4 betyr at det er god matkvalitet, men at det er noen synlige feil. En 3-er betyr matkvalitet, men at en del poteter må sorteres vekk.  De fleste partiene er angitt med rundt 4 poeng, altså god matkvalitet.

 

Gode avlinger i hele landet

 

På Jæren er avlingsnivået veldig høyt sammenlignet med i fjor og tidligere år. Knollfordelinga viser en fordeling i de ulike størrelsesfraksjonene som er nokså lik tidligere år. Den ytre matkvaliteten er meget høy.

I Troms kan det forventes en god normalavling, med mye småpoteter. Små knoller har fortsatt har mulighet til å utvikle seg en del. Den ytre matkvaliteten er som alltid meget god, men noe lavere enn de tidligere årene.

I Nord-Trøndelag er avlingsnivået veldig høyt. Knollstørrelsen er imidlertid lav, noe som tyder på et stort knollansett og potensiale for ytterligere økt avling utover sesongen om den blir lang nok. Den ytre matkvaliteten er en del lavere enn i fjor, og det er generell skallkvalitet og svartskurv som drar kvaliteten ned.

I Solør/Odal-distriktet har høyeste avlingsnivå som er registrert siden oppstarten i 2002. Knollfordelinga viser at det er en tendens til noe større knoller sammenlignet med i fjor. Den ytre matkvaliteten er høyere enn i fjor, men det rapporteres om en del skurv, stengelråte og generell skallkvalitet som drar kvaliteten ned.

I Mjøsområdet er avlingsnivået veldig høyt sammenlignet med i fjor. Knollfordelinga viser at vi kan forvente større knoller sammenlignet med tidligere år. Den ytre matpotetkvaliteten er god og ligger noe høyere enn de tidligere åra. Det er først og fremst svakt skall, skurv og bløte råter som drar kvaliteten ned.

I Oslofjordområdet ligger avlingsnivået veldig høyt sammenlignet med tidligere år. Knollfordelinga viser at det er mye store knoller sammenlignet med i fjor. Den ytre matkvaliteten er høy som tidligere år, og det er skurv, vekstsprekker, stengelråte/blautråte som drar kvaliteten ned.

 

Vekst og kvalitet

Mange områder fikk en tidlig våronnstart i år. Sommeren har vært varm og god, men med lite og ujevn nedbør. Det har vært stort vanningsbehov i svært mange potetåkre. Dette har ført til ujevne vekstbetingelser og uregelmessig vekst, og har dermed ført til krakelering i skallet og vekstsprekk. Tørre forhold ved knollansettet har også gitt mer flatskurv på potetene. Krakelering kan bidra til å trekke ned helhetsinntrykket av potetenes utseende. Noe av dette vil forsvinne med håndteringa i vaske-/pakkeprosessen.

På Østlandet, i Oslofjordområdet og på Sør-Vestlandet er mange åkre ganske modne og klare for høsting. I Trøndelag og i Troms derimot var det fortsatt mye grønt ris og gode muligheter for økt knollstørrelse. 

På årets avling kan det forventes god matkvalitet, med skurv som største feil. Ved prøvegravinga ble det observert til dels mange tilfeller med stengelråte/blautråte. Hvis dette utvikler seg vil det skape usikkerhet rundt kvaliteten for en del partier.

 

Les hele rapporten her.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.