Beising av settepotet

04.04.2018 (Oppdatert: 12.04.2018)

Et dårlig settepotetparti kan aldri berges med beising. Beising kan derimot bidra til reduksjon av angrep av soppsjukdommer i spiringsperioden, og tidlige angrep av insekter.

Beising av Asterix settepotet. Ujevn fordeling av beisemiddelet.

Artikkelen er skrevet av Håvard Eikemo (NIBIO) og Borghild Glorvigen (Norsk Landbruksrådgiving). Det meste av artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 1 2018.

For matpotet blir utseende stadig viktigere. Forbrukeren ønsker pene poteter uten flasskader og skurv. Skurvsjukdommer kan medføre alvorlige konsekvenser i produksjonen og forårsake lagringstap og tapte inntekter.

 

Bruk friske settepoteter

Et dårlig settepotetparti kan aldri berges med beising. Enhver potetproduksjon er best tjent med friske settepoteter. Friske, vitale settepoteter fri for sjukdommer gir bedre avling, høyere kvalitet og bedre økonomi. Sjukdommer kan føre til utsatt spiring, forsinket vekst og knollsetting, sprang i åkeren, redusert avling og verdi. I verste fall kan hele settepotetpartier bli underkjent.

Angrep av insekter (sikader og teger) tidlig i sesongen kan gi store avlingsreduksjoner, og flere bladlusarter kan overføre virus i potet. Noen av disse problemene kan reduseres ved beising av settepotetene og dermed bidra til bedre avling, kvalitet og økonomi for produsenten.

> Les mer om svartskurv (Plantevernleksikonet, NIBIO)

> Les mer om bladlusoverført virus i potet

 

Beisemetoder

Det er flere beisemetoder (se tabellen under) som brukes i potetproduksjon. Beisemidler finnes enten i flytende  eller i pulverform. Ved valg av beisemetode er det flere momenter som må vurderes. Arbeidsmiljø, dekningsgrad og virkning bør alle ha betydning i valget, og strøing i setter bør være et klart siste valg.

Dekningsgrad av beisemiddelet på knollene er i danske undersøkelser målt til 90-95% ved beising på rullebord, mens bare 10-20 % av beisemiddelet avsettes på knollene ved beising på setter. (Kilde: Lars Bødker, 2011)

Beisemetode

Formulering

Viktige moment

Tidspunkt

Arbeidsmiljø

Rullebord («spinning disc»)

Flytende

Viktig med lite jord og jevn innmating for godt resultat.

Gir en god og jevn fordeling.

Ved innlagring

Ved sortering

Rett før setting

++

Bruksblanding på setter (f.eks. Hardisystem m/hydrauliske dyser)

Flytende

Utfordring: Tetting av dyser. NB! Kameraovervåking er et godt hjelpemiddel for å følge med.

Ved setting

+++

Pulveraggregat/-doserer

Pulver

 

Ved setting

+

Lagvis strøing med settepotetene

Pulver

Utfordring: Ujevn fordeling

Ved setting

-

 

Når skal man beise?

Det er flere faktorer som er med og avgjør beste tidspunkt for beising. Vekstskifte er en av faktorene som betyr mye når behovet for beising vurderes. Mange sjukdommer kan overleve mange år i jorda, og et vekstskifte på mindre enn tre potetfrie år øker behovet for beising.

Beising rett etter høsting forebygger at smitte som følger potetene inn får utvikle seg, og beising på dette tidspunktet fører derfor til lagring av en friskere knoll.

Beising om våren etter at infeksjonen har fått utvikle seg i lagringssesongen, forhindrer ikke at sjukdommen fortsette å utvikle seg, men gjør at den ikke sprer seg ytterligere.

Høstbeising gjør at det ikke er noe alternativ bruk av settepotetene. Skulle vintertesting av settepotetene føre til at settepotetpartiet ikke kan godkjennes (f.eks. på grunn av for høyt innhold av sterke virus) har man et avfallsproblem. Ubenyttet beisa settepoteter skal leveres til mottak for farlig avfall. 

 

Hva er problemet, og hva skal man beise med

Det er viktig å ta en sjekk av resultatene fra tidligere leveringer (av de samme sortene) ved vurdering av beisebehovet. Det er stor forskjell i mottakelighet for ulike sjukdommer hos de forskjellige potetsortene.

Sorter som Beate og Innovator er veldig mottakelige for fomaråte, mens sortene Gulløye og Mandel er svært utsatte for fusariumråte. Seine sorter er ofte mindre modne ved opptak, og er derfor mer utsatt for flassing og mekaniske skader.

Mekaniske skader er inngangsport for blæreskurv, fomaråte og fusariumråte. Ønsker man å forebygge disse sjukdommene er beising rett etter opptak eneste alternativ. Aktuelle preparat er Fungazil 100 SL (Diabolo) eller Maxim. I en sesong hvor veksttida har blitt for kort vil høstbeising kunne redusere utviklingen av disse sjukdommene på lager.

Fungazil 100 SL er systemisk middel, mens Maxim er et forebyggende kontaktmiddel. Begge preparat har god virkning mot sølvskurv. Maxim har i tillegg virkning på flatskurv når det brukes rett etter høsting, men ikke ved beising senere i sesongen.

Svartskurv og blæreskurv kan begge påvirke spiringa til settepotetene. Groene angripes og veksten settes tilbake. Derfor kommer veksten seinere i gang, og resultatet blir en mer umoden potet. Svartskurvsmitte fører til at røtter og stoloner dannes lenger opp på stengelen, noe som øker risikoen for grønne poteter. Beisemidlene Maxim, Monceren (flytende og pulver), og Rizolex har alle god virkning mot svartskurv ved setting. Rizolex kan i tillegg brukes både ved innlagring og ved sortering.

Beisemiddelet Prestige gir god beskyttelse mot tidlige angrep av sikader, teger og/eller bladlus. Der det er årlige skader har dette en god og forebyggende effekt mot tidlig svekking av plantene.

 

Nye resultater fra beiseforsøk

Forskningsprosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» har pågått i 5 år, og er nå helt i sluttfasen. Hovedfokuset har vært på potetens utseende, kvalitetsegenskaper og helseeffekter. En del av prosjektet har vurdert bruk av biologiske og kjemiske preparater for å begrense smittenivået av skurv og andre råter i settepoteter. Sju preparater (3 biologiske og 4 kjemiske) er vurdert og sammenlignet opp mot rask opptørking eller ingen behandling. Settepotetene ble beiset enten ved høsting, ved sortering om våren eller ved setting. Effekten av behandlingene på settepotetene er vurdert både ved setting og i avlinga påfølgende sesong. 

I pluggtest* av settepotetene ble det funnet mye sølvskurv, og en del blæreskurv og vorteskurv. Resultatene fra beiseforsøkene viser at beising med Fungazil 100 SL hemmer spredning av smitte av både sølvskurv og blæreskurv. Effekten er best når behandlingen utføres rett etter opptak. Beising med Maxim hemmet sølvskurv og blæreskurv ved behandling rett etter høsting, men hadde ikke effekt på blæreskurv ved seinere behandling.

Det var en tendens til at potetplantene spirte senere der settepotetene ikke var beiset (=kontroll) eller var beiset ved setting. Men – forskjellene var ikke sikre. Beising med midler som har god effekt mot svartskurv gav flere stengler per plante i etterprøvingsfeltet, og færre stengler med stengelangrep av svartskurv. Beste tidspunkt for beising mot svartskurv var ved setting eller ved sortering. Behandlingene Maxim eller Monceren ved sortering og Maxim ved planting ga best effekt mot svartskurv, og ga det høyeste antall friske stengler. Det var ikke mulig å finne noen forskjell i skurvsymptomer etter en visuell vurdering av avlingen.

 

Viktig å tenke på før det beises

Det er viktig å tørke potetene etter beising. All beising tilfører noe fuktighet til knollene. Er knollene fuktige etter beising er det økt risiko for å få råte i settepotetene. Dette er spesielt viktig ved bruk av Maxim, som har en litt tjukkere konsistens enn de andre beisemidlene.

Knollene skal behandles på hele overflaten, og for å sikre god dekking av beisemiddelet må det være minst mulig med jord på potetene.

Det er viktig å tenke forebygging av resistens. For å unngå utvikling av resistens, anbefales det derfor med jevne mellomrom å veksle mellom beisemidler med ulike virkemekanismer.

Skånsom behandling av settepotetene er viktig. Poteter som er lysgrodd eller varmebehandlet og har en gropigg kan beises, men det er viktig med en snill håndtering av settepotetene slik at gropiggen ikke knekker. Ødelagte spirer gir økt risiko for bakterieangrep, og vil forsinke spiringa.

Bruk det verneutstyret som anbefales for det enkelte preparatet (ta ditt ansvar som arbeidsgiver). Sørg for god ventilasjon der beisinga foregår. Det beste er å beise utendørs. Skjer beisinga innendørs må du sørge for godt avtrekk fra arbeidsområdet og bruk av korrekt verneutstyr.

 

Beisemidler sesongen 2018

Det kommer ingen nye beisemidler før sesongen 2018, og det er ingen endringer med dagens godkjente produkter foran neste sesong. Det betyr at følgende produkter kan benyttes:

Preparat

Virksomt stoff

Formulering

Skadegjørere

Tidspkt.

Dose/tonn settepotet

Diabolo

Imazalil

Flytende

Foma- og fusariumråte, blæreskurv og sølvskurv

Ved opptak/ innlagring

150 ml

Maxim 100 FS

fludioksonil

Flytende

Svartskurv, sølvskurv, svartprikk + flatskurv*

Ved innlagring*, sortering, eller setting

250 ml

Monceren FS 250

pencycuron

Flytende

Svartskurv

Ved setting

600 ml

Monceren DS 12,5

pencycuron

Pulver

Svartskurv

Ved setting

2 kg

Prestige FS 370

pencycuron+ imidakloprid

Flytende

Svartskurv og sugende insekter (tege, sikade, bladlus)

Ved sortering

 600 ml

Rizolex 50 FW

tolklofosmetyl

Flytende

Svartskurv

Ved innlagring, sortering eller setting

200-300 ml

 

Skadeårsaker som kan reduseres med beising

Sjukdommer som generelt gir høy andel utsortering og dermed dårlig økonomi:

  • Svartskurv (ødelegger groene og fører til misform, grønne poteter og arr på knollen)
  • Sølvskurv (misfarging av knolloverflate, lagertap/vekttap pga. «ødelagt» skall, dårlig vitalitet ved lysgroing)
  • Svartprikk (misfarging av knolloverflate og vekttap ved langtidslagring)
  • Blæreskurv (dårlig spiring, svekkede planter, og sprang i åkeren, stygge knoller)
  • Fomaråte (gir avling med stygge knoller med tørre råter)
  • Fusariumråte (sprang i åkeren og lav avling med stygge knoller med tørre råter)

 

Sugende insekter:

  • Teger (ødelegger veksten til unge planter. Kan forsinke vekstens utvikling og redusere avlinga). Hagetege og håret engtege.
  • Potetsikade (store angrep gir svekkede planter med sterkt redusert vekstpotensiale)
  • Bladlus (bladlus overfører PVY og PVA, som gir redusert avling)

 

Et tiltak fikser ikke alt

  • Skånsom setting i god og varm og veldrenert jord med rett pH gir potetene en god start.
  • Høsting av modne poteter under tørre forhold bør etterstrebes for å oppnå god kvalitet på avlinga.
  • Rask opptørking etter høsting og rask nedkjøling etter sårheling er tiltak som kan være med på å begrense utviklingen av en del sjukdommer på potet.
  • Det er viktig å gjennomføre et godt renhold av kasser og lager, slik at soppsporer og bakterier ikke overføres til nye friske knoller.