Betydning av ulike behandlinger på skallkvalitet hos potet

27.02.2019 (Oppdatert: 27.02.2019)

Forsøk med ulike kjemiske og biologiske midler i forbindelse med vekstsesongen viser at enkelte midler kan ha positiv effekt på skurvforekomst og skallfinish. Amistar i fåra viste størst potensiale i å forbedre skallkvaliteten (blankere skall med mindre skurv). Amistar er nå tillatt brukt i produksjon av settepotet.

I prosjektet "Økt konkurransekraft for norske poteter" (2013-2017) har det vært undersøkt ulike faktorers betydning på utseende av poteter. Faktorene som er undersøkt er dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi. 

I denne artikkelen presenteres kort resultater fra to åre forsøk med ulik midler tilført settepoteter og/eller ris i vekstsesongen. Det er testet midler som ble antatt å kunne påvirke skallkvaliteten. Feltene ble gjennomført i sorten Asterix, med tre felt hvert år i 2015 og 2016 (Apelsvoll/lettleire, Solør/silt, Østfold/sandig jord). 

Artikkelen er skrevet av forsker Eldrid Lein Molteberg, NIBIO

 

Hvorfor fokusere på skallkvalitet?

De fleste forbrukere kjøper poteter «med øynene». De ønsker feilfrie poteter uten «skjønnhetsfeil», som overflateskurv og flassing, og gjerne også blanke poteter med fin farge. For å konkurrere utseendemessig med importerte poteter blir slike egenskaper også vektlagt mer for norskproduserte poteter.

Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som påvirkes både av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan påvirkes gjennom dyrking og lagring. Både sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn.

 

Amistar ga bedre utseende

For utseende skilte rutene som var tildelt Amistar i fåra før/ved setting seg positivt ut. I middel for tre felt i 2015 ga denne behandlingen mindre flatskurv, mer blankhet og mindre krakelering, men samtidig mer grønt. I 2016 var det lite flatskurv og mindre forskjeller, men Amistar i fåra fikk likevel noe høyere score for helhet og farge.

Også øvrige behandlinger hadde tidvis bedre utseende enn kontrollen. Maxim hadde positiv effekt på utseende i Apelsvoll og Solør 2015 og Rygge 2016, Amistar på bladverket i Solør og Rygge 2015 og 2016, Propulse i Rygge 2015 og Apelsvoll 2016 og Alginure Bioschutz i Rygge 2015 og Apelsvoll og Solør 2016.

Generelt var effekten best av klor og Amistar, og særlig ved behandling i fåra. Effekten av Maxim var mindre, men konsistent, mens Propulse og Bioschutz ikke hadde effekt på skurv. Det var ikke sikre utslag ved visuell bedømming, men med tendens til mindre angrep av sølvskurv og blæreskurv. For pluggtesten var det sikre forskjeller for sølvskurv, men også en tydelig variasjon for svartprikk. Rangeringen mellom ledd var i hovedsak den samme for alle felt, selv om nivået varierte betraktelig mellom felt.

 

Figur 1. Visuelt bedømt utseende i sum av ulike egenskaper, alle bedømt på skala 1-9 (9er best). Gjennomsnitt av totalt 6 felt i 2015-2016 med ulike kjemiske/biologiske behandlinger i vekstsesongen. Oppgitt verdi til høyre er % av kontrollen.  

 

 

Figur 2. Skurv bedømt visuelt (% overflatedekning) Gjennomsnitt av tre felt i to år med ulike kjemiske/biologiske behandlinger i vekstsesongen.

 

Kjemisk behandling av settepoteter eller ris

Før behandling var totalt 1-4% og 3-5% av overflata dekket med skurv i middel for henholdsvis 2015 og 2016. I 2015 var det mest flatskurv, mens det var mest sølvskurv og blæreskurv i 2016.

Høstede poteter ble veid og sortert og det ble målt tørrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 rene og tørre knoller etter ca. 4 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet). For skurv ble det også bedømt % overflatedekning av hver enkelt skurvart. I tillegg ble potensialet for vekst av ulike skurvsopper vurdert gjennom at 60 «plugger» (skallbiter) fra 20 poteter i hver prøve ble lagret varmt og fuktig før undersøkelse i mikroskop. Tabellen nedenfor viser en oversikt over behandlingene som ble gjennomført.

 

Tabell 1: Oversikt over behandlinger med kjemiske/biologiske midler.

 

Behandling

 Kommentar

Bruksstatus

Kontroll

 

 

 

Kontroll m/ klor

Dyppe i klor (1:3) ved opptak, rask tørking

Skal hemme infeksjon som skjer ved/etter opptak

 

Maxim

Beiset før setting

Fludioksonil. Mot ekte sopper, sølvskurv og delvis svartprikk og flatskurv

Tillatt som beisemiddel

Amistar i fåra

300 ml/daa i 15 cm bånd i fåra v. setting

Azoxystrobin. Virker mot ekte sopper og noe mot tørråte.

Ikke godkjent bruksmåte i Norge

Amistar på blad

Sprøytet 50 ml/ daa 2g med 2 u mellom - ult juli + primo august

Som over

Godkjent mot tørrflekksyke. 2 * 30-50 ml/daa med 10-14 d mellom

Propulse SE 250

Sprøyting 100 ml/daa 2 g fra slutten av juli (ca 2 uker mellom)

Fluopyram + prothiokonazol. Virker mot ekte sopper, men ikke mot tørråte.

Ikke godkjent i Norge

Alginure Bioshutz

Beising før setting (1 l /t) + Bladsprøyting hver 7-10 dager fra 4 blad med 1% løsning

Algeekstrakt med fosfonsyre. Skal generelt styrke plantevekst

 

 

 

 

Prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» er finansiert av:

  • Forskningsmidlene for Jordbruk og Matindustri
  • Gartnerhallen
  • BamaGruppen
  • Totenpoteter
  • Produsentpakkeriet Trøndelag
  • Tromspotet
  • HOFF
  • Orkla Confectionary & Snacks
  • Fjordland/Fjordkjøkken
  • Strand Unikorn
  • NORGRO
  • Yara Norge
  • Bayer Crop Science
  • Syngenta Crop Protection
  • Tomra Sorting
  • Nordgrønt

 

Forskningspartnere i prosjektet:

  • NIBIO
  • NLR 
  • Nofima

 

I forbindelse med disse forsøkene rettes en særlig takk til de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving for utføring av feltforsøk, og til Per Møllerhagen, Robert Nybråten og Mads Tore Rødningsby på Apelsvoll for arbeid med felt og analyser.

 

Referanse:

Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Jord og Plantekultur 2017. NIBIO BOK 3(1) 302-307.

 

Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt. Jord og Plantekultur 2018. NIBIO BOK 4(1) 304-308

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.