Kvalitetsfeil i potet dyrket i 2012

20.10.2014 (Oppdatert: 18.07.2016) Per Y. Steinsholt

Det er store utfordringer i norsk potetproduksjon. Arealene reduseres og salget av konsumpoteter har sterk konkurranse fra import. Men her er fremdeles muligheter for fortsatt dyrking av poteter til industri og konsum. Med de riktige tiltakene vil dyktige produsenter fortsatt kunne forbedre sin produksjon og få et godt utbytte av potetdyrkinga.

 

Kvalitetsfeil i potet 2012-13

Fagforum Potet innhenter hvert år  opplysninger om kvalitetstrekk ved levering til matpotetpakkerier og potetindustrien sesongen 2012-2013. Tallene i tabellen nedenfor baseres på ca 40.000 tonn til potetpakkeriene og ca 145.000 tonn til industrien. Tallene gjelder for potet høstet 2012 og konsumert/videreforedlet påfølgende høst/vinter.

Grunnlaget for tallene i tabellene er verditapet av potetavlinga ved leveransene fra garden til de ulike anvendelser. Ved leveranser til konsum er det totale kvalitetstrekket nå lik 30 vekt-% utplukk, mens det ved industrileveranser er lik det totale kvalitetstrekket for 15,4 feilenheter.

Tabell 2: Tallene for enkeltfeil i tabellene angir  %-andel av verdien av det totalte kvalitetstapet for matpoteter, industripoteter og felles for de to bruksområdene. 

  MATPOTET 2012-13   INDUSTRI 2012-13   TOTALT  
Kvalitetsfeil %   Kvalitetsfeil %   Kvalitetsfeil %
1 Skallmisfarging** 18,9   Grønne  24,3   Grønne  20,8
2 Mek. svake skad. 18,6   Mek svake skader 13,3   Mek svake skader 15,1
3 Skurv 17,3   Mek sterke skader   12,2   Mek sterke skader  9,4
4 Grønne knoller 14,2   Vekstsprekker 10,7   Skurv 9,4
5 Overflateskurv***  6,5   Tørre råter * 10   Vekstsprekker 8,3
6 Indre defekter 4,9   Kolv - hulrom 8,7   Tørre råter * 7,5
7 Misform 4,7   Rust 5,6   Skallmisfarging** 6,6
8 Mek. sterke skad. 4,3   Skurv 5,2   Kolv - hulrom 6,3
9 Vekstsprekker 3,7   Andre indre def 4,3   Andre indre def. 4,5
10 Tørre råter  2,6   Bløte råter 2,5   Rust 3,9
11 Kolv-hulrom 1,8   Misform 2   Misform   3
12 Støtblått 0,8   Støtblått 0,5   Overflateskurv***  2,3
13 Rust  0,7   Larveskader 0,5   Bløte råter 1,8
14 Bløte råter  0,6   Visne 0   Støtblått 0,6
15 Visne 0,2   Grodde 0   Visne  0,1
16 Grodde 0,1   Andre sorter 0   Grodde 0,1
17 Andre sorter 0,1   Andre feil 0,2   Andre feil 0,3
  Sum 100   Sum 100   Sum 100

 *** Sølvskurv, nettskurv og svartprikk   

Tallene forteller ikke noe om hvor stort det totale kvalitetstapet er i norsk potetproduksjon, ettersom det vil variere mellom pristrekket hos de ulike potetmottagerne. Tallene viser likevel hvilke områder det tapes mest på utregnet som verditap.

 

Potetproduksjon i Norge

En vellykket potetproduksjon er avhengig av svært mange faktorer som alle må være stabilt til stede. Klima, vekstsesong, jordart og jordkultur er grunnleggende faktorer for avlingsnivået. De tre årene 2010-12 hadde vanskelige dyrkings- og innhøstingsforhold over store deler av landet, mens innhøstinga gikk lettere i 2013. Avlinga pr daa for de 4 årene 2009-12 lå på 2400 kg per daa, med variasjon mellom 2291 og 2517 kg. Det er avlingsvariasjon mellom dyrkingsområder, og mellom garder og skifter. Færre produsenter med økende areal har medført økt mekanisering uten at det har gitt større avlinger pr arealenhet. En medvirkende årsak kan være økt press på arealene som egner seg best til store sprøyter og store, tunge høstemaskiner, og derav dårligere vekstskifte og mer leiejord. Totalt produseres det nå poteter på 126 000 daa (2013), en nedgang fra 137 650 daa i 2009. Om lag 75 % av potetproduksjonen skjer på Østlandet, 14 % i Trøndelag og resten fordelt på Jæren og Nord-Norge.

Sammenlikning 2012 og sammendrag fra årene 2008-2013

Tabell 2. Kvalitetsfeil i potet – verditap i prosent av det totale verditapet 2012 og sammendrag 5 år.

 

Matpoteter

Industrileveranser

Totalt

Kvalitetsfeil

Sesongen 2012-13

5 sesonger 2008-13

Sesongen 2012-13

5 sesonger 2008-13

Sesongen 2012-13

5 sesonger 2008-13

 

 

 

 

 

 

 

 

Grønne knoller

14,2

12,4

24,3

23,7

20,8

19,3

Mek. svake skader

18,6

21,5 

13,3

11,2

15,1

15,2

Skurv

17,3

17,5

 5,2

 7,6

9,4

11,4

Mek. sterke skader

 

4,3

3,5

12,2

11,7

9,4

8,5

Kolv - hulrom

1,8

1,8

8,7

10,4

6,3

7,1

Skallmisfarging *

 18,9

          15,1

0

0

6,6

5,9

Vekstsprekker

Andre indre defekter

 

Tørre råter

Bløte råter

Misform

Overflateskurv **

 

Rust

Støtblått

Visne

Grodde

Andre feil

 

Sum

3,7

4,9

 

2,6

0,6

4,7

6,5

 

    0,7

0,8

0,2

0,1

0,1

 

100

3,9

6,7

 

2,2

0,6

4,8

7,3

 

0,5

1,3

0,4

0,4

0,1

 

100

10,7

4,3

 

10,0

2,5

2,0

0

 

5,6

0,5

0

0

0,7

 

100

8,6

3,4

 

8,5

6,4

1,8

0

 

4,3

1,4

0,1

0,0

0,9

 

100

8,3

4,5

 

7,5

1,8

3,0

2,3

 

3,9

0,6

0,1

0,1

0,3

 

100

6,8

4,7

 

6,1

4,1

3,0

2,9

 

2,8

1,3

0,2

0,2

0,5

 

100

               

* Skallmisfarging ved vask. ** Sølvskurv, nettskurv og svartprikk

 

Kvalitet og økonomi

For å få god produsentøkonomi er det helt avgjørende å produsere poteter med den kvaliteten som etterspørres til henholdsvis konsum og industri. Til konsum er det fokus på utseende. I konkurranse med importpotet er dette blitt enda viktigere. Sist sesong var skallmisfarging viktigste årsak til utsortering. Sammen med overflateskurv utgjorde dette 25 % av kvalitetstapet i konsumpoteter, beregnet til 8 % vektutplukk. Det er også et visst fokus på fargeintensitet og krakelering i overflata. Det gjøres ikke registreringer av dette hos varemottagerne, men temaet er med i et nytt forskningsprosjekt fra 2013. 

 

Grønne knoller, skurv og mekaniske skader

Statistikken som Fagforum Potet har innhentet de siste sesongene viser videre at grønne knoller er største enkeltfeil til industri, og utgjør nær en fjerdedel av tapene ved industrileveranser. Statistikken viser videre at det totale kvalitetstrekket til konsum tilsvarer omtrent 30 % utplukk av avlinga, mens det ved industrileveranser er et gjennomsnittlig kvalitetstrekk på 16 feilenheter.

Det er mekaniske skader, grønne knoller og skurv som dominerer det totale kvalitetsbildet, med i sum 54 % av kvalitetstapene felles for konsumpoteter og industrileveranser. Det er mye å hente på bedre kvalitet, og beregninger viser at grønne poteter til industri aleine kan gi et tap på 2-300 kromer pr daa, avhengig av avlingsnivået.

Sortsvalg og tiltak i sesongen

Mange faktorer kan gi forbedringer i avlingsmengde og potetkvalitet. Sortsvalg, settepotetkvalitet, forbehandling og beising av settepotetene, gjødsling, hypping, vatning, plantevern, avmodning og høsting. Gode lagringsforhold er også avgjørende for resultatet.

Det blir laget sortspesifikke dyrkingsveiledninger, og den nevnte statistikken gir oss muligheter til å prioritere de mest avgjørende tiltak til forbedringer.

Ved å forbedre dyrkingsteknikken vil det være mulig å forbedre lønnsomheten i potetdyrkinga. Ved en potetpris på kr. 2,00 pr kg og et avlingsnivå på 3000 kg gir det totale kvalitetsutplukket på 30 % kr. 1.800,- i tapt avling pr daa. Ved industrileveranser gir 16 feilenheter et kvalitetstap på 36 øre pr kg, tilsvarende 1.080,- kroner pr daa ved samme avlingsnivå. Mindre kvalitetsfeil vil gi bedre betaling for avlinga, men det er ikke realistisk å unngå hele tapet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.