Kvalitetsfeil "skapt" under dyrking - kostnader og forbedringsmuligheter

05.03.2012 (Oppdatert: 06.07.2016) Per Y. Steinsholt

Begrepet «dyrkerskapte feil» brukes gjerne om kvalitetsfeil som kan påvirkes gjennom ulike dyrkingstekniske tiltak. Ved å forbedre dyrkingsteknikken vil det være mulig å forbedre lønnsomheten i potetdyrkinga med flere hundre kroner per daa.


Prosjektet Fagforum Potet har de siste sesongene innhentet opplysninger fra potetbransjen om mengde og type kvalitetsfeil ved levering. Lenger ned presenteres siste års resultater og et sammendrag for de 3 siste års leveranser. Disse tallene ligger også til grunn for aktuelle forbedringstiltak. 

Dersom det forventes en potetpris på kr. 2,00 pr kg vil 18 % utplukk utgjøre kr. 1.080,- i tapt avling pr daa ved et avlingsnivå på 3000 kg pr daa. Ved industrileveranser vil en forbedring på 16,2 feilenheter kunne gi et kvalitetstillegg på 36 øre pr kg, tilsvarende 1.080,- kroner pr daa ved samme avlingsnivå. Mindre kvalitetsfeil vil gi bedre betaling for avlinga.

På Bioforskkonferansen ble det holdt et innlegg om temaet. Se hele presentasjonen: "Dyrkerskapte feil: betydning for lønnsomhet og aktuelle forbedringstiltak".

Bilde over: Grønne knoller av potetsorten Sava. Årsak: knollansett høyt opp i drillen kombinert med for dårlig jorddekking. Foto: Per Y Steinsholt.  

Tallene som danner basis for kvalitetsoversikten er innhentet fra HOFF, Findus, Hvebergsmoen Potetpakkeri, Maarud, KiMs og Totenpoteter, og de presenterte resultatene baserer seg på ca. 60 000 tonn til matpotetpakkeriene, og ca. 110 000 tonn til potetindustrien hvert år. I industrileveransene inngår chips, pommes frites, flakes og ferdigpoteter. Grunnlaget for tallene som presenteres er verditapet av potetavinga ved leveranser fra garden til ulike anvendelser. Pristrekket varierer mellom de ulike potetmottagerne, og kvalitetsvurderingen skjer også på ulike måter.

Ved leveranser til konsum er det totale kvalitetstrekket lik 18 % utplukk av avlinga, og ved industrileveranser blir kvalitetstrekket gjort etter feilenheter - i middel 16,2 feilenheter for de 3 sesongene. Variasjonen mellom årene har vært fra 15,3 (2008) til 16,7 feilenheter (2010).

Tabell 1 viser hvor stor andel hver enkelt kvalitetsfeil har av verdien av det totale kvalitetstapet. Tallene angis for matpoteter og industripoteter separat og felles for de to bruksområdene.

Tabell 1. Kvalitetsfeil i potet - verditap i prosent av det totale verditapet.

 

Matpoteter

Industrileveranser

Totalt

Kvalitetsfeil

Sesongen 2010-11

3 sesonger 2008-11

Sesongen 2010-11

3 sesonger 2008-11

Sesongen 2010-11

3 sesonger 2008-11

 

 

 

 

 

 

 

 

Grønne knoller

12,0

10,4

24,1

21,9

19,2

17,6

Mek. svake skader

20,4

22,9 

12,4

10,9

15,6

16,0

Skurv

19,0

18,8

 8,6

 8,8

12,8

13,0

Mek. sterke skader

 

 3,9

3,3

10,7

12,2

8,0

8,3

Kolv - hulrom

 1,7

1,6

8,5

11,3

5,8

7,1

Skallmisfarging *

 16,3

  15,3

0

0

6,5

6,5

Vekstsprekker

Andre indre defekter

 

Tørre råter

Bløte råter

Misform

Overflateskurv **

 

Rust

Støtblått

Visne

Grodde

Andre feil

 

Sum

 3,6

 5,8

 

2,4

0,6

5,3

5,9

 

   0,5

1,2

0,8

0,5

0,1

 

100

3,9

7,2

 

1,9

0,5

4,7

6,6

 

0,4

1,3

0,6

0,5

0,1

 

100

9,2

3,3

 

7,2

8,5

1,6

0,5

 

3,3

1,6

0,0

0,0

0,5

 

100

8,2

3,2

 

6,8

7,6

1,8

0,2

 

3,9

2,0

0,1

0,0

1,1

 

100

7,0

4,3

 

5,3

5,4

3,1

2,3

 

2,2

1,4

0,3

0,2

0,6

 

100

6,4

4,9

 

4,8

4,6

3,1

2,9

 

2,4

1,7

0,3

0,2

0,2

 

100

 

* Skallmisfarging ved vask
** Sølvskurv og svartskurv


Kvalitetsfeil i potetleveransene 2008-2010 -og betydning for lønnsomheten

Det er mekaniske skader, grønne knoller og skurv som dominerer det totale kvalitetsbildet, med i sum 55 % av kvalitetstapene både i matpoteter og i industrileveranser. Mellom matpoteter og industripoteter er det likevel en del variasjon mellom de enkelte kvalitetsfeilene, og også noe ulike kvalitetskriterier.

Sterke og svake mekaniske skader er årsak til fjerdeparten av kvalitetstapene ved levering, mens grønne knoller har vært årsak til sjetteparten. Skurv fulgte deretter, med 13% av kvalitetstapene totalt. Svake mekaniske skader var største enkeltfeil ved matleveranser, mens grønne knoller har dominert ved industrileveranser. Situasjonen var den samme i alle de tre sesongene.

Andelen grønne knoller har vært økende. Til mat økte andelen fra den første sesongen til de to neste, mens problemet har økt hvert år i industrileveransene. 

Skurvangrepene varierer fra år til år, mest var det i vekstsesongen 2008 og minst i sesongen etter. Det var tørt i knolldanningsfasen i 2008. Det er hvert år registrert minst dobbelt så mye skurv i matpoteter som i industripoteter. Kvalitetsfeilen skurv består av flatskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv, mens overflateskurv vesentlig består av sølvskurv, nettskurv og svartprikk. Overflateskurv registreres ikke som egen kvalitetsfeil i industrien.

Skallmisfarging skyldes umodne knoller og dårlig sårheling. Det er den tredje største kvalitetsfeilen i matpoteter, men registreres ikke i industripoteter. Mengden har vært om lag lik fra sesong til sesong ifølge disse registreringene.

Kolv eller hulrom er den tredje største kvalitetsfeilen i industripoteter, men har minket i andel fra år til år. Andelen kolv utgjorde mindre enn 10 % siste sesong. Det er som kjent betydelig variasjon i kolv mellom sortene, og en del av industrien ønsker store knoller til pommes frites. Det gir utfordringer for potetdyrkeren.

Vekstsprekker er også en betydelig kvalitetsfeil, særlig i industripoteter med vel 8 % av kvalitetsfeilene i en av sesongene. Vekstsprekker skyldes rykk og nappvekst, men også en del svartskurvangrep som gir sprekker og misform på potetene. Misform er forøvrig en betydelig kvalitetsfeil i matpotetleveranser, men mindre i industrien.

Bløte og tørre råter gir store kvalitetstap i industrileveransene, men ikke i matpotetleveringene. Dette skyldes trolig at partier med råtne knoller ikke blir levert til matpotetpakkeriene, men går til andre anvendelser. 

Ved potetleveringene registreres også andre kvalitetsfeil enn de som er nevnt her i teksten. Disse utgjør mindre deler av totalkvantumet, men kan likevel ødelegge enkeltpartier. Eksempler på dette er indre defekter og sentralnekroser i chipspotetdyrking, jordboende virus på enkelte jordarter, og støtblått ved handtering av enkelte sorter.

 

Aktuelle forbedringstiltak

Sortsvalg. Mengde og type kvalitetsfeil påvirkes i stor grad av sortsvalget. Her har dyrkeren oftest begrenset valgmulighet, ettersom matpotetmarkedet og industrien stiller spesifikke krav som begrenser dette. Dyrkerne må derfor forholde seg til de svakhetene som potetsortene innehar, dog med klare muligheter til jevnlig å kjøpe inn friske sertifiserte settepoteter.

Forbedret dyrkingsteknikk krever innsats, og denne innsatsen bør settes inn der den gir mest utbytte. Det blir laget sortspesifikke dyrkingsveiledninger for de ulike formål. Tallene i tabell 1 viser at det fortsatt er mye å hente i innhøstingsfasen. Det er der de fleste mekaniske skadene oppstår. Steinfjerning og riktig innstilt høstemaskin bør være i fokus, men også modne knoller som tåler mer mekanisk påkjenning og gir mindre skallmisfarging enn umodne. Lysgroing og riktig gjødsling gir muligheter.

Vann og fuktighet. Skurv kan unngås med tidlig vanning, vekstsprekker og kolv med jevne fuktighetsforhold gjennom hele vekstsesongen.Kolv og sentralnekroser kan reduseres med riktig gjødsling. Beising av settepotetene gir mindre svartskurv-sklerotier og mindre oppsprekking på grunn av svartskurvsoppen.

Grønne knoller. Og sist, men ikke minst, er det mange tiltak som kan redusere grønnfargingen på potetene. Riktig settedybde, stor radavstand, kjørespor, samt god hypping (gjerne 2 ganger) er meget aktuelt. Jevn oppfølging av mulige skadegjørere er otså svært viktig.  

Nedenfor er det satt opp en tabell over mulige tiltak mot de ulike kvalitetsfeilene, og hvilke verdier som kan "spares inn":  

 

Grønne knoller

Mek.skader og skallmisfarging

Skurv og overfl.skurv

Kolv og vekstsprekk

Friske settepoteter

   

x

x

Beisingsettepoteter

x

x

x

x

Grundig jordarbeiding

x

x

   

Moderat gjødsling

 

x

 

x

Brede fårer

x

x

   

Sprøyte-/kjørespor

x

x

   

Godhypping (2 g.)

x

x

   

Jevnfuktighet /vekst

   

x

x

Tidlig høsting

x

x

   

Gunstig temp høsting

 

x

x

 

Forbedringspotensiale,

kr. pr.daa

176,-

396,-

196,-

177,-

  



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.