Kvalitetsstatistikk – største tap i potetdyrkinga

23.02.2015 (Oppdatert: 06.07.2016) ,  Per Y. Steinsholt

Fagforum Potet innhenter hvert år opplysninger fra potetbransjen om mengde og type kvalitetsfeil ved levering. Her presenteres resultater fra poteter som ble produsert i 2013 (og omsatt i 2013-2014) og et sammendrag for de 6 siste års leveranser.

Sterk flassing ved opptak av Innovator i 2013. Foto: Borghild Glorvigen

Høsten 2013 bød på gode innhøstingsforhold. Vekstsesongen 2013 startet med sein setting for mange potetpartier, og det var tørre og ujvevne vekstforhold. Potetkvalitetene viste seg også å variere mye da avlingsprognosen ble satt for avlingene i starten på september dette året. Man var redd for flatskurv, misform og vekstsprekk. Etter oppsummering av hvordan resultatet ble er det tydelig at det ble adskillig mer skurv enn tidligere år. På grunn av sein setting var det mye umodne poteter ved opptak, og skallmisfarging ble et stort problem for mange potetpartier. Grønne poteter er en gjenganger.

Tallene er innhentet fra HOFF, Findus, Hvebergsmoen Potetpakkeri, Maarud, KiMs og Totenpoteter, og de presenterte resultatene baserer seg på ca. 40 000 tonn til matpotetpakkeriene, og ca. 145 000 tonn til potetindustrien hvert år.  I industrileveransene inngår chips, pommes frites, flakes og ferdigpoteter.

Tallene som presenteres er verditapet i potetavinga ved leveranser fra garden til ulike anvendelser. Pristrekket varierer mellom de ulike potetmottagerne, og kvalitetsvurderingen skjer også på ulike måter.

Ved leveranser til konsum er det totale kvalitetstrekket (verditapet) lik 30 % utplukk av avlinga, og ved industrileveranser blir kvalitetstrekket gjort etter feilenheter - i middel 15,4 feilenheter for de 6 sesongene.

Tabellen viser hvor stor %-andel hver enkelt kvalitetsfeil utgjør av det totale kvalitetstrekket. Tallene angis for matpoteter og industripoteter separat, og felles for de to bruksområdene.

 

Tabell 1: Kvalitetsfeil i potet - verditap i prosent av det totale verditapet 2013-14, og sammendrag for sesongene 2008-2014.

 

Matpoteter

Industrileveranser

Totalt

Kvalitetsfeil

Sesongen 2013-14

6 sesonger 2008-14

Sesongen 2013-14

6 sesonger 2008-14

Sesongen 2013-14

6 sesonger 2008-14

 

 

 

 

 

 

 

 

Grønne knoller

7,5

11,6

21,8

23,4

16,6

18,8

Mek. svake skader

12,9

20,0

9,1

10,9

10,5

14,4

Skurv

24,4

18,7

11,3

8,2

16,1

12,3

Mek. sterke skader

3,1

3,4

9,5

11,3

7,2

8,3

Kolv - hulrom

1,3

1,8

11,3

10,5

7,7

7,1

Tørre råter
Skallmisfarging *

3,0
22,1

2,3
16,3

12,9
0

9,3
0

9,3
8,0

6,6
6,4

Vekstsprekker
Andre indre def
Bløte råter
Overflateskurv **
Misform
Rust
Støtblått
Visne
Grodde
Andre feil

Sum

2,0
3,5
0,6
11,2
5,3
0,4
0,8
0,8
1,1
0

100

3,5
6,2
0,6
8,0
4,9

0,4
1,2
0,5
0,5
0,1

100

5,6
5,7
4,9
0
1,3
5,7
0,3
0
0
0,6

100

8,1
3,8
6,1
0
1,7
4,5
1,2
0,1
0
0,9

100

4,3
4,9
3,3
4,1
2,7

3,8
0,5
0,3
0,4
0,3

100

6,3
4,7
4,0
3,2
2,9
2,9
1,2
0,2
0,2
0,5

100

 

* Skallmisfarging ved vask
** Sølvskurv, nettskurv og svartprikk

 

Kvalitetsfeil i potetleveransene 2008-13 - verditap 6 sesonger

Det er mekaniske skader, grønne knoller og skurv som dominerer det totale kvalitetsbildet, med i sum over halvparten av kvalitetstapene både i matpoteter og industrileveranser. Mellom matpoteter og industripoteter er det likevel en del variasjon mellom de enkelte kvalitetsfeilene, og også noe ulike kvalitetskriterier.


Grønne knoller er fortsatt den største utfordringen til industri

Grønne poteter har vært største feil i industrileveranser i alle åra fra 2008, og samlet for industri og mat siden 2009. Grønne knoller utgjorde tidligere nesten 30 % av kvalitetstrekket til industri (2011), men viser nå jevn nedgang de siste sesongene. Fokuset på denne feilen har formodentlig gitt resultater, og feilen er nå nede i vel 20 % til industri og 7,5 % til konsum. Men i samlede leveranser utgjorde i 2013-sesongen grønne knoller fortsatt en sjettedel av kvalitetstapet. Her er det derfor fortsatt forbedringsmuligheter.

 

Mye skurv siste sesong  

Skurvangrepene varierer fra år til år, og sesongen 2013-14 var den verste siden 2008-09. Det var god fuktighet på forsommeren 2013, men tørt utover i juli. De vanligste gamle skurvartene - flatskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv - var årsaken til en firedel av kvalitetstapet i konsumpoteter, og tapet var også stort i industrileveransene (11%). Totalt for alle leveranser var tapet av skurv nesten like høyt som av grønne knoller dette året, og befester sin plass som en av de 3 verste tapsårsakene.

I tillegg til dette kommer overflateskurv i konsumpoteter, vesentlig bestående av sølvskurv, nettskurv og svartprikk. Her er det også store årsvariasjoner, og den siste sesongen var den verste i disse årene vi har statistikk, med over 10 % av det totale kvalitetstapet. (Overflateskurv registreres ikke i industripoteter.)

 

Mindre mekaniske skader, men mer skallmisfarging i konsumpotetene

Samlet er sterke og svake mekaniske skader den største tapsårsaken, men for første gang i disse statistikkårene er samlet mekanisk tap mindre enn 20 %. Det er en gledelig utvikling fra de foregående åra som har vært helt oppe i 26 % mekanisk tap.

Skallmisfarging var den nest største kvalitetsfeilen i konsumpoteter i 2013/14-sesongen, og økningen var stor fra tidligere år. Nesten en firedel av tapet i konsumleveransene skyldtes skallmisfarging dette året. Skallmisfarging skyldes umodne knoller og dårlig sårheling. Årsak til de høge tallene i 2013 kan være sein setting. (Skallmisfarging registreres ikke i industripoteter.)

 

Råter

Bløte og tørre råter gir store kvalitetstap i industrileveransene, men ikke i konsumpoteter. Økingen av tørre råter den tre siste sesongene skyldes at tørr stengelråte er flyttet fra bløte til tørre råter.

 

Indre feil i industripoteter

Kolv eller hulrom er den fjerde største kvalitetsfeilen i industripoteter dette året, mer enn de tre foregående sesongene. Andelen kolv utgjorde nå mer enn 10 %. Det er som kjent betydelig variasjon i kolv mellom sortene, og en del av industrien ønsker store knoller til pommes frites.

 

Vekstsprekker og misform kan skyldes svartskurvangrep

Vekstsprekker er også en betydelig kvalitetsfeil, særlig i industripoteter, men det var mindre i denne sesongen. I enkelt sesonger har det vært mer enn 10 % av kvalitetsfeilene i industrien. Vekstsprekker skyldes rykk og nappvekst, men også svartskurvangrep som gir sprekker og misform på potetene. Misform er en betydelig kvalitetsfeil i matpotetleveranser, men mindre i industrien.

 

Andre feil

Ved potetleveringene registreres også andre kvalitetsfeil enn de som er nevnt her i teksten. Disse utgjør mindre deler av totalkvantumet, men kan likevel ødelegge enkeltpartier. Eksempler på dette er indre defekter og sentralnekroser i chipspoteter, jordboende virus på enkelte jordarter, og støtblått ved handtering av enkelte sorter. 

 

Bruk av statistikken

Statistikken gir opplysninger om hvilke områder som gir mest igjen for økt innsats i forskning, rådgiving og praksis innenfor det totale kvalitetstapet. Det totale kvalitetstapet har vært stabilt på 30 % kvalitetsutplukk i konsumpotetomsetningen og 15 feilenheter i industrileveranser de seinere åra.

Men samtidig må også beregnes økt innsats. Enkelte tiltak er lettere og billigere å gjennomføre enn andre.

Mengde og type kvalitetsfeil påvirkes også i stor grad av sortsvalget. Her har vi ofte begrenset valgmulighet, ettersom matpotetmarkedet og industrien stiller spesifikke sortskrav som begrenser dette valget. Vi må derfor forholde seg til de svakhetene som potetsortene innehar, dog med klare muligheter til å satse på nye, friske sertifiserte settepoteter.