Utfordringen kan ofte være at det ikke er så mange midler å velge mellom i de ulike grønnsakskulturene, samtidig som det ofte trengs gjentatte behandlinger for å oppnå god kontroll av skadegjøreren.

Hva er resistens?

Resistens betyr å stå imot. Ugras, sopper og skadedyr kan bli motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler og dermed miste sin effekt. De virksomme stoffene i plantevernmidlene plasseres i ulike grupper etter kjemisk struktur og hvilken biokjemisk virkemåte de har. Årsaken til plantevernmiddelresistens er som regel hyppig og ensidig bruk av et eller flere virksomme stoff med samme biokjemiske virkemåte.

Om et aktivt stoff ikke lenger er effektivt, vil alle produkter med samme virkemekanisme ha redusert eller ingen effekt. Når vi vet dette, er det innlysende at en god strategi for bekjemping av skadegjørere er særdeles viktig, og at en klarer å forebygge at resistens oppstår. Om vi bare lukker øynene og øker bruken av samme aktive stoff gjentatte ganger i en kultur vil vi over tid med stor sannsynlighet ha resistens overfor produkter med samme virkemekanisme.

Vil det komme nye produkter som kan ta over der resistens har gjort eksisterende produkter tilnærmet uten virkning? I grønnsakskulturer er sannsynligheten liten. Det er veldig få nye aktive stoffer som er under utvikling innen spesialkulturer. De få aktive stoffene som er under utvikling er for de store kulturene på verdensbasis, hvete, ris, solsikke, oljevekster, soyabønner, druer og mais. Spesialkulturer vil bare få ett nytt aktivt stoff, dersom det i utviklingen til de store kulturene kommer produkter som også kan brukes mot skadegjørere i disse kulturene. Forebygging av resistens er derfor viktig for å bevare plantevernmidlenes effektivitet.

Resistent ugras

Kjemisk ugrasbekjempelse i grønnsakskulturer må i de fleste tilfeller gjøres med ulike produkter i blanding eller separate behandlinger med ulike produkter i ulike vekststadier hos kulturen. Dette for å unngå skade på kulturene, samtidig som vi skal oppnå tilfredsstillende effekt på ugraset. Mange grønnsakskulturer vokser langsomt og gir derved ugraset gode muligheter til å etablere seg. Uten ugrasbekjempelse ville ikke kulturen overleve. Før bruk av kjemi må man tenke forebyggende ved blant annet å legge til rette for gode vekstvilkår for kulturen, og bruke en integrert tilnærming slik at bruken av plantevernmidler blir minst mulig.

Radrensing Kari Bysveen NLR Innlandet

Mekanisk, termisk eller andre ikke-kjemiske metoder er i mange kulturer gode alternativer. Når man sprøyter, må man bruke produkter med ulike virkemekanismer for å unngå resistens. I tillegg må antall behandlinger ikke gå ut over det som står på produktets etikett. I de nordiske og baltiske landene har vi ikke samme variasjon og antall i produkter som vi finner i den sentrale og sydlige delen av Europa. Vi må derfor ha et sterkere søkelys på oppsett av gode sprøyteplaner, slik at en unngår ensidig bruk av midler med samme virkemekanisme over tid.

Resistens mot soppmidler

Det er begrenset antall soppmidler i grønnsakskulturer, og flere av midlene inneholder aktive stoffer med samme virkemekanisme. Dette gjør sårbarheten for resistensutvikling større, og det er derfor spesielt viktig at vi her har en god integrert tilnærming. Problemer med sjukdom kan avverges ved å gjør rett ting til rett tid for å holde plantene i god kondisjon, velge sorter som er motstandsdyktig mot sjukdommer og ha gode vekstskifter.

Vi bør bare bruke soppmidler mot sjukdommer som vi ikke kan kontrollere på andre måter. Vi må også tenke over at det beste er å bruke soppmidlene forebyggende og ikke når sjukdommen er etablert. De aktive stoffene vi har er ikke effektive nok på etablerte angrep. De vil rett og slett være for dårlige, og det er også økende risiko for utvikling av resistens ved å bruke produktene på den måten. Forebyggende bruk krever mer av dyrkeren. Hun/han må sammen med rådgiver følge kulturen kontinuerlig for å sette inn tiltak i rett tid. Antall behandlinger bør holdes på et lavt nivå for å unngå resistens.

Resistens mot skadedyrmidler

Over de siste 20-30 år har vi mistet mange insektmidler med ulike virkemekanismer, fordi de ikke tilfredsstiller dagens/framtidige krav som settes til registrering. Vi har derfor igjen et begrenset antall aktive stoffer. Insektmidler virker ved at de har effekt på egg, larver i ulike stadier, pupper eller voksene individer. Vi vet at noen produkter er mest effektive på tidlige stadier, mens andre bare kontrollerer det voksene insektet. Dette gjør at det er vanskeligere å sette opp en sprøyteplan med produkter med vekslende virkemekanismer mot samme utviklingsstadium. Med dette som bakteppe ser vi at resistente skadeinsekter kan bli en større utfordring.

Kalmoll pa blad Hilde Olsen NLR Ost
Foto: Hilde Olsen, NLR Øst

Insektmidler har allerede en utbredt resistens mot glansbille i korsblomstrede arter. I 2016 ble det i forsøk også påvist resistens hos kålmøll for pyretroider (Karate, Decis) i norske kålfelt. Det er imidlertid grunn til å tro at det har vært resistente bestander av kålmøll i Norge også tidligere. På grunn av dette fraråder vi bruk av pyretroider. I tillegg til dårlig virkning kan pyretroider også ha langtidseffekt mot nyttedyr.

For å oppnå en god virkning av plantevernmidlene er det viktig å behandle mens larvene er små og før de skjuler seg for godt inne i hodene eller mellom bladene. Men like viktig kan være riktig sprøyteteknikk. Avsetning av sprøytevæsken på plantene skal være tett opp til avrenning, men det er viktig at avrenning ikke skjer. Det er viktig å kjøre sakte (maksimum 5 km/t) slikt at sprøytevæska lettere trenger ned mellom bladene.

Mangel på produkter som tilfredsstiller strengere myndighetskrav vil være en av utfordringene framover. Det er vanskelig å finne nye virkemåter som tilfredsstiller krav til registrering selv om plantevernmiddelfirmaene jobber med å finne nye aktive stoffer. Risikoen er derfor stor for at vi bruker de produktene vi har i markedet i dag så mye at vi får resistens også mot disse.

Varsling innen planteskadegjørere (VIPS)

VIPS er utviklet av NIBIO og Norsk landbruksrådgiving, og startet opp for 20 år siden. Det er en nettbasert varslings og informasjonstjeneste for integrert bekjempelse av sjukdommer og skadedyr i jord og hagebruksvekster. VIPS retter seg spesielt mot bønder og rådgivere innen norsk landbruk.

De ulike varslingsmodellene gir informasjon om risiko for skader i mange kulturer og av en rekke skadegjørere. Dataene er basert på observasjoner og registrerte data lagt inn av bla rådgivere i NLR, data fra klimastasjoner mm. Beregninger skjer gjennom hele døgnet. Man kan abonnere på varsler enten på SMS eller e-post, og får på den måten beskjed når det er endringer som medfører at det kan være nødvendig med tiltak i egen åker. Vips har varsler innenfor grønnsaker, eple, potet og korn. Det er gratis å registrere seg og motta varsler.

Hvordan redusere risikoen for resistens?

Det er noen overordnede rutiner som den som sprøyter bør følge:

  • Bruk ikke-kjemiske metoder dersom mulig
  • Les alltid etiketten nøye, før utblanding og sprøyting
  • Bruk den doseanvisningen som er anbefalt på etiketten, og i samråd med rådgiver i din region
  • Veksle mellom produkter med ulik virkemekanisme (ulike kjemiske grupper)
  • Begrens antall behandlinger
  • Følg kulturen tett, slik at tiltak settes inn tidlige og i størst mulig grad er forebyggende
  • Bruk riktig sprøyteteknikk
  • Sjekk effekten av plantevernmiddelet

Rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving utarbeider hvert år en plantevernplan til sine medlemmer, som beskriver riktig bruk av de ulike plantevernmidlene som er godkjent til dyrking av grønnsaker i Norge. Din lokale rådgiver vil hjelpe deg å legge opp en behandlingsstrategi som i størst mulig grad er effektiv mot skadegjøreren, og som også tar hensyn til muligheten for utvikling av resistens.