Ny giv for midtnorsk økopotet med tidlige sorter og god agronomi?

Tre forsøksfelt med fire sorter og fire behandlinger

Forsøksfeltene var plassert hos feltverter i Levanger, på Byneset ved Trondheim og i Sunndal på Nordmøre. De bidro med jordarbeiding, hypping og radrensing i forsøksfeltene, og tok imot interesserte til markdager i juni 2019.

Feltforsøkene hadde fire behandlinger: Tidlig og sein settetid, med og uten lysgroing av settepotetene. To gule potetsorter (Hassel og Solist), og to røde (Rutt og Juno) ble testet.

− Vi forventet at alle feltene ville bli angrepet av tørråte, men sommeren 2019 ble dessverre så tørr at dette ikke skjedde. Potetriset ble fjernet mens det fortsatt var grønt og frodig, midt i august, påpekes det i rapporten.

Forsøksrutene ble delt i to, og mengde potetknoller per rute ble veid rett etter at riset var fjernet, og igjen i september for å se om avlinga hadde endret seg etter risfjerning. Potetene fra siste avlingsregistrering ble lagret over vinteren hos Sunndalspotet AS, for å se om de var like lagringsdyktige som konvensjonelle poteter av seinere sorter.

Hassel ga størst avling

Av de fire sortene som ble testet var det Hassel som ga best avling, med ca. 5 tonn per dekar i gjennomsnitt. De andre sortene ga om lag 4,5 tonn. Det var ingen sikre endringer i avlingsnivå fra risknusing til sluttopptak. Ved tidlig settetid var det en tydelig positiv effekt av lysgroing, men ved sein settetid var det ikke noen positiv effekt av lysgroing. Tidlig setting og lysgroing ga best avling. I gjennomsnitt for alle sortene ble avlinga da 4,9 tonn per dekar, mot 4,7 tonn uten lysgroing.

Selv om riset fjernes, viste forsøkene at andelen store poteter (> 60 mm) økte i perioden da potetene ble stående i jorda og vente på at temperaturforholdene skulle bli lagelige for opptak og lagring. Dette er faktor det er viktig å ta med i beregningen ved produksjon av tidligpotet, da det ikke bare er av hensyn til tørråte man må fjerne riset. Dette tiltaket bør også brukes for å unngå en for stor andel store poteter.

Kvalitetsvurderinger

I løpet av lagringsperioden ble potetene kvalitetsvurdert med «skjæreprøve». Overflateskurv utgjorde den største andelen av poteter med kvalitetsfeil, og andelen økte når potetene var dyrket i skarp sandjord. I gjennomsnitt for alle sorter og behandlinger vare det 9 prosent av potetene fra Byneset, og 13 prosent av potetene fra Sunndal og Levanger som hadde kvalitetsfeil slik at de ikke hadde blitt godkjent for salg som «matpotet» i butikk.

I slutten av april ble det gjennomført en enkel kvalitetsvurdering der ca. 10 kg poteter av hver sort ble sortert for hånd. Både Solist og Hassel hadde da en andel salgbar vare tilsvarende det man kunne forvente for lagringspoteter ved konvensjonell dyrking. 59 prosent av Solist-knollene og 55 prosent av Hassel ble klassifisert som salgbare. Rutt hadde utviklet en del phomaråte, og fikk 34 prosent salgbare poteter. For Juno, den tidligste av de fire sortene, var spiringen godt i gang og det var 0 prosent salgbare poteter.