Asterix og Nansen
Mer eller mindre «alle» har lett etter en sort for å erstatte Asterix, i mange år. Kanskje alle utenom forbrukeren som kjøper potet i løsvekt. Asterix er ikke enkel å dyrke eller lagre, den gir middels stor avling, får lett stengelråte og sølvskurv. Den er spiretreg, og angrep av svartskurvsoppen fører ofte til ujevn spiring og sprang i åkeren. Utsorteringsprosenten blir ofte høg, spesielt når sølvskurven får tak for alvor utover etterjulsvinteren. Et lite råd til Asterixdyrkere i nord: Bruk fiberduk. Da spirer den raskere, og kanskje det kan forebygge noe stengelråteangrep.
Asterix er opprinnelig en nederlandsk pommes frites-sort som norske produsenter begynte å dyrke på midten av 1990-tallet, i påvente av en bedre sort. I mellomtiden er det testet utallige røde sorter. Den siste i rekken er den norske sorten Nansen. Rød, oval sort med høgt avlingspotensial og jevne middels store knoller. Nansen ble godkjent for den norske sortslista i 2018. Sorten krever god oppfølging gjennom sesongen. Den er næringskrevende, og må ikke gå tom for tidlig. Da blir småpotetandelen stor. Nansen lagrer godt, og er sterkere mot sølvskurv enn Asterix. I Sør-Norge har den hatt utfordringer med spenningssprekk. I nord har sorten fungert godt i dyrking – men det har vært vanskelig med markedsadgangen – og den er derfor ikke blitt noen stor sort i nord heller.
Lunarossa
En av de siste nye røde matpotetsort under utprøving og oppformering i Norge er Lunarossa. Den er en forholdsvis sein sort i nord (omtrent som Asterix), med en pen rød farge, ovale slette knoller og gult kjøtt. Tiden vil vise om den tar innersvingen på Asterix.
Van Gogh
Van Gogh har siden sist på 1990-tallet vært største sort i Nord-Norge, tett fulgt av Mandel. Begge sortene er melne, og passer den nordnorske gane godt. Van Gogh er en gul, oval allrounder og gjør seg godt både til «vanlig kokepotet», til båtpoteter, baking og mos. Den passer også godt til skrelling og videreforedling. Det er en egenskap som reduserer matsvinnet, slik at potet som ikke er «pene nok» for pakking, kan nyttiggjøres til skrelling. Dessverre er heller ikke denne sorten uten lyter, og den tøffeste utfordringen med denne sorten er at den er svak mot rust. I enkelte år får den kraftige symptomer (rustringer) på jord som er smittet med moptop-viruset. Moptopviruset følger vorteskurvsoppen som «nissen på lasset», så vær forsiktig med å dyrke Van Gogh på jord som erfaringsmessig gir vorteskurv. Vi er derfor på leting etter en arvtager også for Van Gogh. Så langt har vi ikke lykkes i det, men det jobbes med saken – og vi tester alle nye sorter med tanke på både mat- og skrellsegmentet.
Mandel
Mandel har de siste 10 årene fått sin renessanse, og er i dag nest største matpotetsort i Norge. Den brukes både til hverdag og fest, og selv om den bare oppnår middels store avlinger, så sørger oppgjørsprisen for at det lønner seg å dyrke den. Mandel er en sein sort, som i tillegg er spiretreig. Lysgroing og bruk av fiberduk gir god valuta for innsatsen, og forebygger blåfarging i skall og potetkjøtt i en kort vekstsesong. Men obs, obs, ikke la duken ligge på for lenge, maks til 30-40 cm høgt ris. Stenglene blir spinkel og vil etter dukavtaking lett bøye av og vokse i vinkel. Det er lite effektivt, fører til seinere opptørking av bladverket (tørråterisiko) og vanskeliggjør kjøring i åkeren.
Solist og Juno
Av tidlige sorter er Solist (gul) og Juno (rød) de aller tidligste på markedet – i nord som i sør. Begge sortene responderer godt på bruk av fiberduk, spesielt Solist – som er av den varmekjære typen. Blir det for lave temperaturer reagerer den med å få gule flekker på bladene, og veksten går i stå. Vi ser ofte slike symptomer på endeplanter utenfor fiberduken etter spiring i juni. Prisen på tidligpoteten går ned for hver uke utover sommeren, så det lønner seg å få salgbar avling så snart som råd. Solist er veldig svak mot stengelråte, og det beste rådet her er å bytte ut all settepoteten hvert år. Solist trenger om lag like lang lysgroingsperiode som Mandel, for å få sterke groer. Gi den gjerne opp mot 300 døgngrader (eks 12 grader i 35-40 dager). Lysgroing ved lave temperaturer over lang tid (10-12 grader) fører til mindre væsketap og mindre utbredelse av smitte enn ved høg temperatur. Potet som sover ved opplegging til lysgroing kan godt vekkes ved 18-20 grader en 4-5 dager, for så å senke temperaturen til ca 12 grader. Unngå kondens i alle sammenhenger. Kondens får fart på lagersykdommene. La poteten lysgro i minimum 4 uker. Det gir sterke groer som ikke faller av under setting.
Labella og Colomba
I det halvtidlige segmentet er Labella en rød nykommer. Sorten er langoval med gult kjøtt, og kan av og til ha litt markerte lenticeller som kan minne om små skurvflekker. Småpotetandelen blir lett høg, så den må ha nok mat fra våren av. Av gule halvtidlige er den nyeste på stammen; nederlandske Colomba. Sorten er gul, rundoval og gir god avling. Begge disse sortene er fastkokende.
NLR Nord Norge har testet alle nye potetsorter to-tre år før de kommer på markedet som sertifisert settepotet. Er du nysgjerrig på en sort og har spørsmål om dyrkingsråd, ta kontakt med din nærmeste potetrådgiver.
