Fagartikkelen sto på trykk i Gartneryrket nr. 9-2020.

Mange arter og ulike levevis

Det finnes flere tusen arter smellere på verdensbasis, men bare et fåtall er viktige skadegjørere i dyrka kulturvekster. I Europeisk sammenheng er det arter i slekten Agriotes som har fått skylden for mesteparten av skadeomfanget. Tilsvarende har til nå vært ansett at det er kjølmark av artene åkersmeller (Agriotes obscurus) og stripesmeller (A. lineatus) som gjør størst skade i norsk landbruk, med sporadiske innslag av metallsmeller (Selatosomus aeneus) og møkksmeller (Agrypnus murinus).

Skade i potet er fokus i vårt prosjekt, men kjølmark spiser det meste av røtter, og skader oppstår like gjerne på korn, i gulrot og i andre rotvekster. Ulike typer gras er attraktive vertplanter, og all egglegging forekommer faktisk på områder dekket av grasvekster, inkludert korn. Larvene lever flere år i jorda og gjør størst skade i sine siste utviklingsstadier. Når det dyrkes potet i omløp med korn eller andre grasvekster, er det stor fare for skade av kjølmark. Dårlig kontroll med grasugras i potet og grønnsakskulturer kan gi grunnlag for egglegging også i disse kulturene.

Bilde5 Foto A F Schjoll — Kjølmark (Agriotes sp). i potet. Foto: Annette F. Schjøll, NIBIO

Fra tidligere finnes det lite kunnskap om artssammensetning, utbredelse og skadepotensial i Norge, noe som kreves for å sette inn optimale mottiltak. Noen tidligere undersøkelser i Norge har imidlertid påvist åkersmeller i hele landet fra sør til midt i Nordland, mens stripesmeller er utbredt i fylkene rundt Oslofjorden og langs kysten sør i Norge til og med Rogaland. I Agderfylkene er det åkersmeller som er den dominerende arten. Tidligere gikk disse artene under samlebetegnelsen kornsmellere, men begge artene har fått nytt navn. Åkersmeller het tidligere mørk kornsmeller, og stripesmeller het stripet kornsmeller.

Bilde3 Foto A F Schjoll — Voksent individ av metallsmeller (Selatosomus aeneus). Foto: Annette F. Schjøll, NIBIO

Så langt i prosjektet er det funnet flere andre arter av kjølmark som potensielt kan gjøre skade i potet. Svartsmeller (Hemicrepidius niger), metallsmeller og jordsmeller (Hypnoidus riparius) ble fanget i lokkefeller plassert i potetåkre, og utgjorde hhv. 23, 16 og 11 prosent av totalt antall innsamlede kjølmark i 2019. Åkersmeller utgjorde ca. halvparten av fangsten. Mens stripesmeller og mosesmeller (Cidnopus aeruginosus) utgjorde en ubetydelig andel totalt sett.

Fakta: Kjølmarkens levevis

De ulike artene har noe forskjellig levevis, men hovedtrekkene er de samme. De voksne billene overvintrer i jorda, og kryper fram for parring og egglegging i mai-juni. Dette skjer fortrinnsvis i nærheten av klekkestedet, men mye tyder på at de voksne billenes spredningsevne er større enn antatt, og at det er store forskjeller mellom arter og kjønn. I løpet av sommeren dør de voksne, mens larvene (kjølmarken) lever i jorda fra 1-5 år. Hvor lenge kjølmarken lever i jorda er avhengig av art. Kjølmark av åkersmeller og stripesmeller kan leve i jorda i 4-5 år, mens møkksmeller og metallsmeller kun lever henholdsvis ett og to år som larver. Kjølmarkbestanden i jorda kan dermed være en blanding av flere generasjoner og arter.

De voksne smellerne er forholdsvis små biller som sjelden blir større enn et par centimeter. De er langstrakte med en nesten flattrykt kropp. De fleste artene er mørkebrune til svarte, men det finnes også noen som har metallskjær. Larvene er gule til rødbrune og glatte med litt hard hud. Bakerst har de en eller flere karakteristiske utvekster. Detaljene hos disse kan brukes i artsbestemmelse.

Eggene legges like under jordoverflaten på gras- og kornarealer og klekker i løpet av 3-4 uker. Kjølmark forflytter seg lite horisontalt (1-1,5 m), og vertikal bevegelse er styrt av temperatur og fuktighet. Fullvokste kjølmark forpupper seg i juli – september på 10-25 cm dybde og klekker etter noen uker til voksne biller. Disse går vinteren i møte i jorda på samme sted og kommer fram neste vår.

Les mer om kjølmark

Les mer om prosjektet

Les om kjølmark i Plantevernleksikonet

I 2019 startet et nytt prosjekt: Bedre overvåking og kontroll av kjølmark i potet

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, med økonomisk støtte fra næringen ved Gartnerhallen, BAMA og potetprodusenter. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle et robust system for overvåking og kontroll av kjølmark i norsk potetproduksjon, basert på prinsippene for integrert plantevern. Prosjektgruppa består av deltakere fra NIBIO, NMBU, NLR, BAMA og Gartnerhallen, samt tre produsenter tilknyttet BAMA/GH. Ekspertise fra Canada og Tyskland er også med.

Symptomer og skader

Skade på plantene oppstår ved at kjølmarken eter på røttene og reduserer vekst og avling. Ved sterke angrep kan selv store planter visne og dø. I potetknoller og rotvekster gnager larvene hull og ganger, i tillegg til å lage overfladiske sår og arr. I noen tilfeller blir også potetstenglene angrepet. I korn kan skader vise seg som dårlig spiring, ofte flekkvis, ved at hver enkelt larve ødelegger flere spirer før de kommer opp. Spesielt hvete og bygg er utsatt. I 2020 er det flere eksempler på kraftige kjølmarkangrep i kornåkre.

Kjølmark og skader i korn 2020. (Foto over: Øystein Haugen)

Et permanent grasdekke gir de beste vilkårene for oppformering av store kjølmarkbestander. Det første året etter pløying av eng lever kjølmarken fortsatt mest på rester av grasrøttene, og det blir sjelden store skader på den nye kulturen. Sterke skader på potet og rotgrønnsaker får vi derfor helst det andre og tredje året med åkervekster. Da er det også store kjølmark som dominerer bestanden, ved at unge kjølmark som har overlevd jordarbeidingen er blitt store, samtidig med at det sjelden er ny egglegging i åpen åker. Det fjerde året blir det mindre skade igjen fordi mange kjølmark har forpuppet seg tidlig på høsten.

Ved høye temperaturer og tørre forhold midt på sommeren er kjølmarken sterkt utsatt for uttørking og søker nedover i jorda. Derfor er det vanligvis mest skadelig aktivitet vår og høst. I fuktige og kjølige somre, derimot, trives kjølmarken godt og næringsgnag kan skje uavbrutt.

Bilde2 Foto G Smedsland — Kjølmarkskade i potet. Foto: Georg Smedsland, NLR Agder

Noen potetsorter angripes mer enn andre

Det kan virke som om noen potetsorter er mer attraktive for kjølmark enn andre. I prosjektet undersøkes dette ved feltforsøk. Det ble anlagt fire sortsfelt på kjølmarkutsatte lokaliteter i 2019. Forsøkene var geografisk spredd fra sørøst til nordvest i landet. Sortene Folva, Fakse, Asterix, Nansen og Mandel var med i tre av forsøkene, mens i ett forsøk var i tillegg sorten Pimpernel med. Avlingene fra forsøkene ble vurdert for kjølmarkskader etter en nøkkel basert på graden av skade (arrsår, grunne og dype tuneller) på knollene.

«Dessverre» var det moderate angrep i feltene dette året, men vi fant likevel noen klare tegn på forskjeller mellom sorter. Det var dessuten forskjell i angrepsgrad mellom ulike lokaliteter. I middel for fire felt hadde Asterix mest dype tuneller, mens Nansen og Folva hadde høyest andel grunne tuneller. Vi må nok likevel ha flere forsøksresultater før vi kan si noe sikkert om sortsforskjeller.

Bedømming av risiko for kjølmarkskade

I utlandet er det utviklet forskjellige systemer for å bedømme risiko for angrep av kjølmark på et bestemt areal (beslutningsstøtte for dyrkere). Ett av disse er nylig utviklet av den kanadiske forskeren Robert Vernon og kolleger, og utprøves i et IPV-program for kontroll av kjølmark i slektenAgriotesi Canada. Vi ønsker i vårt prosjekt å undersøke om dette opplegget kan være aktuelt for Norge.

Verktøyet består av et poengsystem som angir hvor stor fare det er for skade av kjølmark på potet på et gitt areal. Poengberegningen er basert på dyrkingshistorien til det aktuelle arealet. Med bakgrunn i de siste fire årene, blir det gitt ulike poeng etter hvor mange år det har vært dyrket gras eller korn på arealet, og hvor stor avstand det er til det nærmeste arealet i området med kjølmarkskade. Ekstra informasjon om forekomst av voksne smellerbiller og kjølmark i det aktuelle arealet bidrar også til risikovurderingen. Risikoen for kjølmarkskader på arealet blir bedømt ut fra totalt antall poeng (p, maks. 15). Nytteverdien av en slik risikovurdering vil bli vurdert bl.a. av NLR og potetprodusenter.

Poengberegningsskjema for vurdering av kjølmarkskade i potet.

Vekstskifte er viktigst

Langvarig eng på et område øker oppformering av kjølmark i jorda. Fem år uten gras eller korn kan redusere forekomsten av kjølmark til et nivå med lavt potensial for økonomisk skade.

At man kan få problemer med kjølmark på ompløyd eng er velkjent for de fleste. Men visste du at korndyrking med redusert jordarbeiding kan gi nesten samme effekt? Ved redusert jordarbeiding, og ved dårlig ugraskontroll, kan et skadelig antall kjølmark i jorda opprettholdes.

Dyrking av potet og grønnsaker gir et ustabilt levemiljø og høy dødelighet for kjølmarken på grunn av stadig harving, pløying og andre jordarbeidingstiltak. Larver som er aktive i de øvre jordlagene og skjøre pupper er spesielt utsatt.

Det er viktig å unngå dyrking av de mest utsatte vekstene når bestanden av kjølmark er på sitt høyeste. For korn kan planter i tidlig og god vekst redusere skadeomfanget, mens for poteter og rotvekster kan tidlig høsting før larvene kommer opp fra dypere jordlag på ettersommeren være en god strategi. Dersom det er kjølmark i jorda i potetåkeren, er det stor sannsynlighet for økt skade jo lenger potetene står i jorda fra midten av august.

Overvåking av kjølmarkbestanden

For å praktisere et optimalt vekstskifte er det viktig å vite hvilke arter som er til stede på det aktuelle arealet. Dette skyldes at larvene hos ulike arter har ulik utviklingstid (1-5 år), og at det er de eldste larvene som gjør størst skade. Eksempelvis bør man vente 4-5 år med å dyrke potet på et areal som har stor forekomst av kjølmark av arten åkersmeller i jorda, mens 2-3 år uten potet kan være tilstrekkelig dersom det er larver av metallsmeller som er den dominerende skadegjøreren. For å unngå ny egglegging er viktig at det ikke er grasarter som f.eks. korn eller kveke på arealet i denne perioden.

Vanlige overvåkingsmetoder innebærer uttak av jordprøver for sjekk av kjølmarkforekomst eller bruk av lokkefeller. Lokkefeller utnytter kjølmarkens tiltrekning til CO₂, og kan enkelt lages ved å fylle en gjennomhullet blomsterpotte lagvis med vermiculitt (et leirmineral) og fuktede korn (som utskiller CO₂når de spirer). Grav blomsterpotten ned i jorda, vår eller høst, og sjekk forekomst av kjølmark etter 10-14 dager. Slike lokkefeller virker best uten annen næring for kjølmarken, altså ikke på nypløyd grasmark eller nyspirt åker.

Kombinert feromon- og fallfelle, Vernon Beetle Trap®, plassert i potetåkerens kantvegetasjon. (Foto: Annette F. Schjøll, NIBIO)

Overvåking av voksne biller er også mulig, men artene du fanger i åkerkanten er ikke nødvendigvis de samme som du finner ute på jordet. Ved fangst av voksne smellerbiller benyttes det enten en type passive fall-feller (beholdere) som graves ned og billene faller ned i, eller feromonfeller (feromon er et duftstoff som hunner produserer og som hannene er tiltrukket av) for fangst av smellerhanner. En feromonfelle er spesifikk for den enkelte art, og dermed krever hver art en egen felle med «sitt feromon».

Kjølmarkstopp med sopp

I Canada og Tyskland er det i flere år jobbet med å finne alternative tiltak for å begrense angrep av kjølmark. En av de mest lovende metodene er en såkalt ‘tiltrekk og drep’ - strategi. I Tyskland og flere andre europeiske land har det i flere år vært mulig å benytte produktet ATTRACAP® (på dispensasjon) fra midten av februar til midten av juni. ATTRACAP® består av granulater som frigjør CO₂ og trekker til seg kjølmarken. Ved kontakt med granulatene blir kjølmarken smittet med en dødelig (for insektene) type sopp (Metarhizium brunneum). Ifølge offisielle forsøk i Tyskland er effekten av ATTRACAP® mellom 40 og 60 prosent. Effekten varierer med lokale værforhold, artssammensetning og kjølmarktetthet. Effekten er best når jordtemperaturen er 15°C ved setting (minimum 10°C). God jordfuktighet i noen dager etter behandling med ATTRACAP® øker effekten fordi soppen trives bedre under fuktige forhold.

ATTRACAP® testes nå mot kjølmark i forsøk i Norge. Første året (2019) med feltforsøk på fem lokaliteter i Øst- og Sør-Norge bekreftet at jordtemperaturen ofte ikke er optimal ved setting i Norge. På lokalitetene med temperaturer under 15 °C, observerte vi redusert effekt av ATTRACAP®. For å finne et soppisolat som gir god effekt mot kjølmark også under lavere temperaturer, har vi undersøkt effekten av ulike norske soppisloat (M. brunneum) i labforsøk. Det beste av disse soppisolatene blir testet i feltforsøk i år i som en av en modifisert formulering av ATTRACAP®.

Andre alternative kontrollmetoder i utvikling

I Canada er det gjennomført forsøk med kjønnsferomon for å forhindre parring og dermed stoppe egglegging og videre oppformering av larver i jorda. Metodene som er testet er massefangst av smellerhanner med feromonfeller og feromonforvirring. Ved massefangst benyttes feromonfeller til å fange så mange hanner som mulig. Helt opp i 7000 smellerbiller er fanget i en enkelt felle i løpet av fem dager. Metoden feromonforvirring innebærer at området blir oversvømt med feromoner slik at hannene får problemer med å finne fram til hunnene. Foreløpig er det for tidlig å si noe om den reelle effekten av dette tiltaket. Samplanting med mer tiltrekkende vekster (som kan ofres) er en metode som kan være aktuell. En annen metode er sanering av skadegjørerne i jorda ved tilsetning og nedbryting av spesielle planter/planterester, som så skal avgi stoffer som hemmer utvikling av den aktuelle skadegjøreren.