Artikkelen ble første gang publisert i Grønt i fokus nr 2 2021.

Potettørråte (Phytophthora infestans) er den viktigste sjukdommen i potet i Norge. Sjukdommen kan gi total avlingssvikt og store økonomiske konsekvenser. Derfor er det viktig å være godt forberedt før soppen kommer i åkeren. Med ny og mer aggressiv tørråtetype, EU41-A2, kreves det enda mer påpasselighet.

Potettørråte skyldes en sopplevende organisme som angriper båre blad, stengel og knoller. Angrepet er først synlig på stengler og blad som brungrå-brunsvarte flekker, med et hvitt mycelbelegg med sporebærere og sporer på undersiden av bladet (se bilde). Varme perioder med mye nedbør er gunstige for soppen, og i løpet av 2-3 uker kan hele riset til slutt bli brunsvart og visne. Dette gir store avlingstap. Sjukdommen kan også spres videre til knollene og gi veldig dårlig knollkvalitet. Ulike sorter har en ulik grad av resistens på knoll og ris, men svært få av de mest dyrkede sortene er spesielt resistente. Forebyggende behandling er derfor viktig, tilpasset både sort og værforhold.

Nye tørråtevarianter og krevende værforhold

Tørråtesoppen er hele tiden i forandring, og de siste årene har det i Europa blitt registret nye raser og genotyper, som EU41-A2. Observasjoner av denne genotypen er gjort også i Norge. Den her mer aggressiv enn tørråtevarianter vi er kjent med og har en høyere sporeproduksjon. Dette gjør at den spres raskere. Enkelte år og i enkelte områder, som på Østlandet i sesongen 2019, opplevde vi mange og tette tørråtevarsler spesielt i august måned. Med mye nedbør og ugunstige kjøreforhold, ble intervallene lengre enn ønsket og flere produsenter rapporterte om observasjoner av tørråte i åker. Nye og mer aggressive varianter, potensielt i kombinasjon med gunstige værforhold for tørråtespredning, gjør at vi må være ekstra påpasselige med forebyggende behandlinger.

Torrate pa blad Aug sept 201 050 Borghild Glorvigen
Tørråte kan gi total avlingssvikt og store økonomiske konsekvenser. Foto: Borghild Glorvigen.

Tilgjengelige tørråtemidler 2021

I år som i fjor opplever vi noen endringer i tilgjengelige tørråtemidler. Cymbal og Proxanil stiftet vi bekjentskap med gjennom fjorårets sesong, til bruk ved sterkt smittepress. Zorvec Endavia er kommende sesongs nyhet med båre forebyggende og kurativ virkning, mens Ridomil Gold Pepite og Acrobat har siste bruksår i 2021. Ranman Top og Revus er fremdeles de beste og billigste midlene til forebyggende sprøyting. For 2021-sesongen har vi tilgang på mange gode tørråtemidler og med Zorvec Endavia godkjent er vi trolig godt rustet for tørråtebekjempelse i år.

Ranman Top er et kontaktmiddel som gir meget god forebyggende beskyttelse mot tørråte på blader, og har sporedrepende effekt som blant annet beskytter knollene mot angrep. Sent i sesongen og som siste sprøyting, er derfor dette preparatet å foretrekke.

Revus og Revus Top har lik effekt mot tørråte, men Revus Top har en tilleggseffekt mot tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Preparatet er translaminært (forflytter seg gjennom bladene), noe som gir en meget god forebyggende beskyttelse mot tørråte på blader. Revus kan brukes inntil 6 ganger; maks 4 ganger i trekk. Revus Top inngår i de 6 Revus-behandlingene, men kan kun brukes 2 ganger per sesong.

Ridomil Gold Pepite er et systemisk middel som gir god forebyggende beskyttelse mot tørråte på planten, samtidig som den har en sporehemmende og sporedrepende effekt. Dersom en frykter tørråte i settepotetene, er Ridomil et godt middel for å stoppe primærsmitte. Preparatet kan brukes en gang per sesong (enten som første eller andre tørråtebehandling), da metalaksyl (det ene virksomme stoffet i Ridomil) gir stor fare for resistens. Det er innholdet av mankozeb som er årsaken til at Ridomil Gold Pepite, sammen med Acrobat, har siste bruksår i 2021.

Cymbal og Proxanil er to preparater som ble godkjent i 2020. Cymbal har en begrenset forebyggende effekt og skal alltid blandes med Revus eller Ranman Top. Proxanil kan brukes alene, men det anbefales å tilsette Revus eller Ranman Top til denne også. Begge preparatene forsterker den forebyggende effekten i inntil tre dager, og de har en tilbakevirkende virkning. De kan med andre ord slå ned nyetablert smitte. Cymbal har en tilbakevirkende virkning på 24 timer, mens Proxanil har 48 timer. Proxanil har også sporehemmende og sporedrepende effekt.

Zorvec Endavia ble godkjent i forkant av sesongen 2021. Preparatet har en god forebyggende virkning, men også en god kurativ effekt. Det er ingen krav til vegetert buffersone eller spesielle avstandskrav til vann (standard 3 meter). Den er regnfast etter 20 minutter og kan brukes inntil 4 ganger per sesong.

Tabell 1. Virkeområde mot tørråte hos de ulike tørråtemidlene oppdatert per 23.3.20. Informasjon om Zorvec Endavia er lagt inn senere. Graderingen er gjennomført av en internasjonal ekspertgruppe (0=ingen effekt, x=litt effekt, xx=god effekt, xxx=meget god effekt, -= ingen data).

Torratemidler 2021

1I noen forsøk var vurderingen +++. 2I noen forsøk var vurderingen +(+). Manglende data er merket -. Kilde: Late Blight Fungicide Table (Euroblight).

Strategi for 2021

Ridomil er fremdeles et svært godt middel mot eventuell primærsmitte og for lang forebyggende virkning. Derfor bør dette preparatet brukes ved første eller andre sprøyting dersom en har middel tilgjengelig. Deretter er veksling mellom Revus og Ranman Top beste alternativ ved forebyggende sprøyting før varsel.

I perioder med sterkt smittepress eller der sprøyteintervallet har blitt for langt kan det være fornuftig å blande Cymbal eller Proxanil med Revus eller Ranman Top. Dette vil forsterke den forebyggende effekten i perioder med høyt smittepress, og vil kunne slå ned eventuell smitte som kom har kommet inn de siste dagene. Alternativt kan Zorvec Endavia benyttes i samme periode. Dersom en observerer tørråteflekker i åker, er trolig Zorvec Endavia beste alternativ.

Nye nedsviingsmidler virker senere og er uten sporedrepende effekt. Derfor bør en spare minimum en runde med Ranman Top for å kjøre i blanding med vekstavslutningspreparat. Hvor mange tørråtebehandlinger som er nødvendig i vekstavslutningsperioden, avhenger av vekstavslutningsmetode og sort.

Foretrukket sprøyteintervall avhenger av værforhold og hvor raskt riset vokser. Under normale forhold vil det ta ca. 7 dager fra siste sprøyting til nye ubeskytta blad er framme. Er det gode vekstforhold og tørråtevær, bør intervallet reduseres til 5-6 dager.

Tabell 2. Informasjon om dosering, pris, avstandskrav, behandlingsfrist og antall sprøytinger.

Torratemidler 2021 dose pris avstand mm

Forsøk med forebyggende og kurativ virkning av tørråtemidler i 2020

I 2020 utførte NIBIO forsøk med behandling på fem ulike tidspunkt (14, 8 eller 1 dager før smitting av tørråte, samt 1 eller 2 dager etter smitting) med tørråtepreparatene Revus, Ranman Top, Cymbal, Proxanil og Zorvec Endavia. Hele feltet ble smittet med tørråte. Det var ingen signifikante forskjeller mellom preparatene. En kan allikevel se at midlene fungerer som forventet. Revus og Ranman Top har kun forebyggende effekt, Cymbal og Proxanil kan slå ned angrepet sprøytet få dager etter smitting, og Zorvec Endavia har god forebyggende og kurativ effekt.

Tabell 3. Forsøksresultater fra forsøk ved NIBIO 2020 (v/Håvard Eikemo). Tabellen viser preparatene påført på 5 ulike tidspunkt (14, 8 eller 1 dager før smitting av tørråte, samt 1 eller 2 dager etter smitting). Hver rute ble behandlet en gang. Registeringer av tørråte er gjort 9 dager etter smitting, og er vist som antall lesjoner (flekker) i gjennomsnitt per ledd.

Torrateforsok resultater NIBIO 2020
Torrate knoll Jan mars 2012 180 Borghild Glorvigen
Tørråte på knollene gir ikke-salgbar vare. Foto: Borghild Glorvigen

Viktige ikke-kjemiske tiltak for forebyggende behandling mot tørråte:

  • Unngå primærsmitte: bruk friske settepoteter.
  • Sørg for et godt vekstskifte: 3-5 år.
  • Velg sterke sorter, dersom det er mulig (se resistenstabell for resistens på ris og knoll).
  • Fjern smittekilder; dekk til eller fjern avfallshauger.
  • God hypping / jorddekking av knollene – minimum 5 cm og uten sprekker.
  • Ta opp poteter på dager med god opptørking.
  • Rask opptørking av knoller umiddelbart etter opptak er viktig for å unngå smitte til knollene hvis en har tørråte i åker. Dette punktet er også viktig med hensyn tik andre sjukdommer som sølvskurv, svartprikk og blæreskurv.

Forebyggende behandling før varsel

Forebyggende tiltak uten bruk av kjemi alen er sjelden nok for å holde tørråte unna, spesielt for svake sortene. For en effektiv og miljøvennlig bekjempelse kreves det allikevel en kombinasjon av ulike kjemiske og ikke-kjemiske tiltak. Det er langt enklere å håndtere tørråte forebyggende enn kurativt, og det finnes varslingsmodeller som kan bidra som et hjelpemiddel ved forebyggende sprøyting. Inne på vips-landbruk.no finnes det to ulike varslingsmodeller for potettørråte.

Negativprognosen forteller oss når vi bør ha gjennomført første forebyggende behandling, basert på tidspunkt for oppspiring i ditt område og daglige lokale verdier for temperatur, relativ luftfuktighet og nedbør som gir forhold for primærsmitte. Når verdien i modellen har nådd 150 bør tørråtebekjempelsen settes i gang. Dersom det er perioder med sammenhengende fuktig jord i over 2 uker eller plantene spirer tidligere enn gjennomsnittet bør sprøytingen starte tidligere. I slike tilfeller, ta kontakt med lokal rådgiver når negativprognosen passerer 120. Dette er et supplement til tommelfingerregelen om første sprøyting ved radlukking.

Etter første sprøyting, bør vi forholde oss til Nærstadmodellen som viser når de klimatiske forholdende ligger til rette for spredning av tørråte, og dagene vises som grønn, gul eller rød. Er det rødt tørråtevarsel i morgen og intervallet går mot slutten – sprøyt i dag!