Potetkreft

23.05.2017 (Oppdatert: 23.05.2017)

Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, og den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Soppen er forbudt å introdusere og spre i Norge. Soppen kan opptre i mange raser. Siste funn i Norge var i 1994.

Potetkreft. Bildet brukes etter avtale med NIBIO. Foto: Leif Robert Hansen

Soppen kom trolig fra Sør-Amerika i 1880-årene, og finnes nå i mange europeiske land. I Norge har den vært kjent siden 1914, og har tidligere vært funnet i de fleste fylker, med unntak av Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark.

Potetkreft er en sjukdom som er meldepliktig. Det betyr at oppdager man sjukdommen har man plikt på seg til å melde fra til Mattilsynet (i følge Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere). 

 

Hva er potetkreft?

Potetkreft er en potetsjukdom som forårsakes av soppen Synchytrium endobioticum

Symptomene er blomkållignende utvekster, først og fremst på knoller, men også på stoloner og stengler. Disse utvekstene, eller svulstene, kan bli flere ganger så store som potetknollene. Svulstene er først lyse i fargen, og blir etterhvert mørke. Inni svulstene danner soppen hvilesporer. Mot slutten av vekstsesongen kan svulstene invaderes av sekundære bakterier og sopper. Da vil svulstene råtne opp, og hvilesporene slipper ut i jorda.

Angrep av potetkreft er avhengig av høy jordfuktighet. Skaden av potetkreft er størt i strøk med kjølige og våte somrer. Svake angrep av potetkreft kan forveksles med angrep av vorteskurv, forårsaket av soppen Spongospora subterranea.

Hvilesporene har tjukke vegger og kan overleve i jorda i 20-30 år. Hvilesporene spirer etter en hvileperiode, og det dannes zoosporer (svermesporer) som kan svømme i jordvannet. Disse sporene kan angripe unge potetknoller og stoloner. 

Zoosporene trenger inn gjennom knollens epidermis, og stimulerer til kraftig celledeling og økning i cellestørrelse hos vertplantene. Dette fører til at det vokser ut små svulster på overflaten, som etterhvert øker i størrelse utover sommeren. I svulstcellene danner soppen såkalte sommersporangier. Disse frigir store mengder zoosporer, som igjen angriper potetknollen (samme knoll eller andre knoller). Hvis samme knoll angripes flere ganger blir svulstene store. Det utvikles hvilesporer i det samme svulstvevet.

> Les om potetkreft i Plantevernleksikonet

Forekomst av potetkreft i Norge

Soppen forekommer i mange ulike raser. Resistens mot potetkreft har vært et viktig mål i foredling av nye potetsorter i mange år. Alle nye norske sorter er resistente mot rase 1 av soppen, den eneste rases som er påvist i Norge. Andre raser er påvist i de siste årene i både Sverige og Danmark (se lenger ned i artikkelen). Det var stor spredning av potetkreft i Norge fra 1914 og fram til 1950-60-åra. Etter det var det stor nedgang i nye funn. Siste kjente tilfelle av potetkreft i Norge var i 1994, i en skolehage i Oslo. 

Gamle sorter som «Mandel», «Gulløye» og "Ringerikspotet" er mottagelige for rase 1.

 

> Les artikkelen "Potetkreften i Norge, karantene og dyrking av resistene sortar har snart utrydda sjukdomen" (skrevet av Leif Sundheim 1991, tidligere forsker ved Planteforsk).

Bekjempelse

Potetkreft gjorde stor skade i Norge i årene fra 1914 og fram til slutten av 60-tallet. Særlig var kyststrøkene utsatt. Takket være strenge offentlige bekjempelsestiltak (hjemlet i Plantesykdomsloven) og dyrking av resistente sorter, er potetkreft nå uten praktisk betydning her i landet. Jord hvor sjukdommen konstateres, legges i karantene i 20 år, med sterke restriksjoner på potetdyrking, dyrking av enkelte andre vekster og bruk av maskiner og redskap. 

 

Karantenetiltak mot potetkreft

Våren 1917 var det første karantene-området oppretta i Kristiansand by og nye funn samme sommer førte til at det vart opprettet et 7 km langt karantenefelt like nord for byen. Karanteneområda omfattet ikke bare det smitta jordstykket, men hele garden og som regel nabobruk nær inntil.

 

Funn av potetkreft i våre naboland i nyere tid

Danmark

I Danmark ble det i 2015 funnet flere tilfeller av potetkreft. Funnene ble gjort på arealer med produksjon av potetstivelse. Produksjonsarealene hadde intensiv produksjon og dårlig vekstskifte.  

> Nyt fund af kartoffelbrok i Midtjylland

 

Sverige

Ny rase av potetkreft i Sverige i 2004

I 2004 ble det i Blekinge funnet en ny rase av potetkreft i Sverige. Den nye rasen kalles rase 18. Fram til 2004 hadde man kun hatt rase 1 (samme som tidligere er funnet i Norge). 

> Les mer om Ny ras av potatiskräfta

 

I 2007 var det fem funn av potetkreft i produksjon av stivelsespotet på Listerlandet i Blekinge. 

> Fem nye tilfeller av potetkreft i Blekinge i 2007

Symptomer: Knoller med ertestore, blomkållignende, svampaktige utvekster, vanligvis ved groene. Utveksten kan ofte bli større enn selve knollen. Symptomer kan forekomme på knoller, stoloner og nedre del av stengelen, men ikke på røttene.

 

Vertplanter: Potet, svartsøtvier, slyngsøtvier, tomat m.fl. 

 

Les mer om potetkreft:

> Om potetkreft i Plantevernleksikonet

 

> Potetkreft, Store norske leksikon

 

> Potetkreft, infobrosjyre om karanteneskadegjørere fra Mattilsynet

 

> Bilder av potetkreft hos EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization)

 

> Aggressive raser av potetkreft vekker bekymring i Europa (Mattilsynet 2010)

 

Regelverk: