Norsk settepotetavl – en utredning

01.06.2016 (Oppdatert: 14.06.2016) Borghild Glorvigen

Forutsigbarhet for sorter og volum er en forutsetning for å kunne planlegge og produsere settepoteter etter markedets ønsker. Resultater fra utredningsprosjektet "Norsk settepotetavl – flaskehalser og tiltak til forbedring" er klar.

Asterixåker i blomst

Konklusjon fra utredningsgruppa

 

Ei utredningsgruppe har arbeidet med prosjektet "Norsk settepotetavl – flaskehalser og tiltak til forbedring" i litt over et år, fastslår i sin konklusjon at: 

 

  • Det har vært et omfattende arbeid å skaffe god oversikt over settepotetavlen i Norge og i andre land.
  • Mye fungerer godt med det systemet vi har i dag, men det er viktig at vi raskt tar tak i utfordringene for å sikre settepotet av høy kvalitet.
  • Det er viktig å fokusere på å ha gode rutiner og god oppfølging av rutiner og regelverk.
  • Offentligheten ser viktigheten av norsk settepotetavl, og setter av tilstrekkelige midler til opprettholdelse og videreutvikling av denne produksjonen.
  • Importforbudet må opprettholdes, det samme gjelder systemet med karantenefelt.

 

Resultater fra utredningsprosjektet ble lagt fram 10. desember på Garder kurs- og konferansesenter. Potetbransjen møtte mannsterke opp og var svært interessert i å høre resultatet fra gruppas arbeid.

Høsten 2014 startet arbeidsgruppa opp sitt arbeid med å se på norsk settepotetavl. Målet for arbeidet var «Bedre settepotetkvalitet og mindre risiko i settepotetomsetningen». Ønsket er best mulig settepoteter med minst mulig risiko for både kjøper og selger.

Målsettingen om bedre settepotetkvalitet vil gi økt settepotetutskifting, økte avlinger og økt kvalitet som står bedre rustet i konkurransen mot import. Dette vil gi økt verdiskaping og bedre økonomi.

> Les hele rapporten fra arbeidet.

 

Forventninger til resultatene av prosjektet er

  • At temaet settepotetkvalitet løftes opp i ulike sammenhenger (møter, fagtidsskrifter og www.potet.no). 
  • En skriftlig utredning/rapport (i NIBIO-serie).
  • Et utgangspunkt for videre forskning og utvikling innen settepotetoppformering og -produksjon.
  • At aktørene i settepotetmarkedet å gjøre tilpassinger

 

Bakgrunnen for at prosjektet ble satt i gang

Settepotetkvalitet har vært et stadig tilbakevendende tema i ulike potetfora, så også i Fagforum Potet. Det er til dels sterke synspunkter om settepotet og kvaliteten på disse, og synspunktene har vært nokså farget av ulike ståsteder. Fagforum Potet har ønsket å få til en helhetlig tilnærming temaet settepotet, og det har vært viktig at ulike bransjeaktører sammen kan løfte blikket og vurdere ulike alternativ for økt kvalitet i avl og omsetning av settepoteter.

Fagforum Potet fikk på forsommeren 2014 innvilget søknaden om såkalte «utredningsmidler» fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, og startet opp sitt arbeid i oktober 2014.

 

Plan for utredningsarbeidet

Planen for utredningsarbeidet har vært å beskrive status for dagens produksjon, dvs. hvordan regelverk, omsetningssystemer og praksis er, både nasjonalt og i relevante europeiske land.

Arbeidsgruppa skulle klarlegge målsettinger for produksjonen av settepoteter og identifisere kritiske punkter i produksjon og omsetning.

På bakgrunn av beskrivelse av status og målsettingene i produksjon av settepoteter skulle arbeidsgruppa vurdere alternative løsninger og konsekvenser av de ulike løsningene. Gruppa skulle se på organisering og tiltak av mer teknisk og praktisk art.

Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt, og har bestått av:

  • Prosjektleder Tonje Aspeslåen, Norsk Landbruksrådgiver Nord-Trøndelag (rådgiver)
  • Jon Olav Forbord, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag (rådgiver)
  • Eldrid Lein Molteberg, NIBIO (forsker)
  • Hans Arne Krogsti, Strand Unikorn (produktsjef settepotet)
  • Ole Johan Sundby, BAMA Lågen potetpakkeri (produksjonsplanlegger)
  • Erik Kjøs, NORGRO (settepotetprodusent fra Løten)
  • Are Sætre, representant for produsenter av industripotet (potetprodusent fra Namnå)
  • Olav Grundnes, representant for produsenter av matpotet (potetprodusent fra Målselv)

Styringsgruppa for utredningsprosjektet har vært styringsgruppa for Fagforum Potet.

Kritiske punkter i settepotetavlen

Arbeidsgruppa har påpekt følgende kritiske punkter i dagens settepotetavle, både settepotetkjøpers og fra settepotetavlens ståsted. Ulike poeng er påpekt nedenfor. 

Fra settepotetkjøpers ståsted:
  •  For liten forutsigbarhet rundt levering av bestilt vare, både for mengde, størrelse og kvalitet
  • For mange partier omsettes på dispensasjon, primært knyttet til virus og stengelråte
  • Ønsker å få oppfylt ønsker om spesifikke kvaliteter (jevn settepotetstørrelse, beiset vare, riktig knolltall til et gitt areal etc.).
  • Å være sikret at kvaliteten på settepoteten er slik at innkjøp av settepoteter gir merverdi
  • Det tar lang tid å få fram nye sorter
  • Stengelråte og fusarium
Fra settepotetavlens ståsted:
  • Liten forutsigbarhet i etterspørsel av sorter og kvantum.
  • Det å ta høyde for at partier slås ut av sykdommer er vanskelig.
  • Viktig med rask oppformering av lovende nye sorter uten for store kostnader på feilsatsinger, forutsigbarhet.
  • Tilstrekkelig økonomi til at settepotetproduksjon skal være attraktivt for å rekruttere og holde på dyktige produsenter.
  • Avsetning av «overskudd» - det er utfordrende å finne avsetning av overskuddsvare (marked og omsetning «overprodusert vare, eller vare som av en eller annen årsak ikke er godkjent som sertifisert settepotet).

 

Settepotetavl i Norge

Når det skal settes i gang oppformering av nye sorter er det NIBIO Bioteknologi og Plantehelse som har ansvar for skjæring av meristemer (friske spirer fra potetens groøyne) og eventuell karantene for importerte sorter. Deretter sendes nytt plantemateriale til Overhalla Klonavlssenter for produksjon av miniknoller og P2. Fra Overhalla går det P2-materiale ut til settepotetprodusenter, fra hvor den vanlige potetprodusenten kjøper nytt sertifisert settepotetmateriale.

I Norge er det Graminor som enten er sortseier (for de sortene som er foredlet fram i Norge) eller representant for utenlandske foredlere.

Dagens situasjon i settepotetavlen

Andelen settepotet som selges i dag ligger på ca. 30% av beregnet settepotetbehovet. Hele potetbransjen ønsker økt omsetning av settepoteter. Det vil gi bedre kvalitet ut til sluttbruker og bedre økonomi for potetprodusent og de som omsetter poteter. I dag er det 53 potetsorter som omsettes i det sertifiserte settepotetsystemet, mot 18 sorter i 1990. Totalt er det godkjente settepotetarealet på litt over 9000 daa. Av dette ligger nesten 72% i Hedmark, og snaut 22% i Nord-Trøndelag. Resten av arealet, 588 daa, er fordelt i fylkene Akershus, Oppland Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag og Troms.

Resultater fra spørreundersøkelse

I forbindelse med arbeidet med settepotetutredningen er det gjennomført en spørreundersøkelse om settepotet. Det var 161 personer som svarte. De som svarte representerer 25% av det totale potetarealet i Norge, men bare 8% av potetprodusentene. Av de som svarte var det 13% som kjøper inn nytt frø hvert år. Av disse er det 74% som opplever at de stort sett får det de har bestilt. Omtrent halvparten av de som svarte kjøper bevisst inn ungt materiale (settepoteter av en høyest mulig klasse), og er villig til å betale mer for god kvalitet. Kjøpernes ønsker er at de skal få kjøpt jevnere størrelse på settepotetene, og at det skal bedre kvalitet (mindre skurv og stengelråte). Kjøperne ønsker også mer dokumentasjon på kvaliteten på settepotetene de kjøper. 40% er positive til strengere krav om utskifting.

 

Utredningsgruppas syn på sentrale problemstillinger

Forvaltning av viktige sjukdommer

Virus (med særlig fokus på PVA). Situasjonen er alvorlig for visse sorter (f.eks. Asterix), og en stor andel av settepotetpartiene går ut på grunn av PVA. Utredningsgruppa mener ikke det er grunnlag for å endre regelverket per i dag. Det er satt i gang en rekke tiltak i oppformeringssystemet, tiltak man først ser effekten av til neste vekstsesong. Spørsmål rundt problemer med jordboende virus har vært diskutert. Gruppa mener det er viktig å ta innover seg at import øker faren for nye virustyper.

(Red. anm: jordboende virus i potet dreier seg om rattelvirus (Potato rattle Virus, PRV) og mopptoppvirus (Potato Mop Top Virsu, PMTV). Rattelvirus spres med den frittlevende nematoder, mens mopptopp spres med vorteskurv.)

Et nytt forskningsprosjekt skal se nærmere på spørsmål rundt virusspredning og overføring av PVA og PVY med bladlus (2016-2018).

Stengelråte. Stengelråte forårsakes av bakterier, og det er ikke god nok kunnskap om hvor smitten kommer fra. Dette undersøkes nærmere i forskningsprosjektet POTTIFRISK (2015-2019). Ny kunnskap må på plass før eventuelle endringer av regelverk, og all tilgjengelig kunnskap må tas i bruk for å bedre dagens situasjon. Gruppa er redd import av settepoteter øker faren for mer aggressive stengelråtearter.

PCN (potetcystenematode). Utredningsgruppa ønsker å videreføre dagens testregime, og påpeker at det er viktig at nye arealer testes grundig. Importforbudet av settepoteter er viktig for å hindre økt smittepress av PCN i norsk potetproduksjon. Det foreligger informasjon om funn av PCN i settepotetavlen i flere land i Europa.

Utredningsgruppa påpeker av import av settepotet vil øke faren for nye og mer aggressive sjukdommer, både ulike virustyper, stengelråter og PCN i Norge.

 

Bransjens rammebetingelser

Utredningsgruppa anbefaler fortsatt importforbud mot settepoteter, og påpeker at risikoen for introduksjon/økning av skadegjørere som kan gi store økonomiske tap.

Når det gjelder spørsmål rundt oppformeringshastighet oppsummerer utredningsgruppa at man bør se an de tiltakene som allerede er satt i gang for svake sorter. Det er viktig at man bevisst bruker av de yngste partiene, da disse har minst sjukdomssmitte.

Dagens praksis med vekstkontroll og opplæring av kontrollører er tilfredsstillende. Det kan være aktuelt med opplæring av kontrollører hos SASA i Skottland. Et alternativ er å kjøre egne smittefelt i Norge, der man raskt kan få en oppdatering på hvordan symptomer på ulike virussjukdommer ser ut på nye sorter.

Utredningsgruppa sier at luking av settepotetpartier gir bedre kvalitet, men påpeker at dette bør dokumenteres.

Gruppa påpeker at det må settes av offentlige midler for å sikre videre kompetanse på kontroll av settepotet.

Tilskudd. Det er avgjørende for Norsk potetproduksjon at dagens ordninger opprettholdes eller øker. Disse ordningene er med på å sikre lik tilgang på settepotet i alle regioner.

Settepotetfond bør opprettholdelse og videreutvikles, da dette er viktige for å sikre forutsigbarhet og kvalitetsutvikling i settepotetproduksjonen.

Markedsrelaterte forhold - forutsigbarhet

Forutsigbarhet for sorter og volum er en forutsetning for å kunne planlegge og produsere settepoteter etter markedets ønsker. I dag er det anbefaling om en årlig utskifting på 15%.

Grossister og industri kan stille høyere krav til sine kontraktdyrkere, slik at kvaliteten blir gjennomgående bedre. Med dagens produksjonsgrunnlag (godkjente arealer, antall sorter etc.) er ikke en 100% utskifting av settepotetene mulig. Noe som bør vurderes er å redusere antall sorter som er med i settepotetavlen. I 2015 var 53 sorter med i settepotetavlen, mens det i 1990 var kun 18 sorter. Alle sortene krever kunnskap.

Gruppa peker til sortsutvalget i Graminor, og de må ha en ledende rolle i arbeidet mot markedet.

Det er viktig at bransjen tilpasser seg de ønsker og behov som kunden etterspør. Dette gjelder sporbarhet, prising og tilleggstjenester. For å bidra til å skape en attraktiv næring er det viktig å legge til rette for god rekruttering til yrket som potetprodusent. I dette arbeidet mener vi at NLR Potetskolen er et viktig bidrag.

Produksjonsforhold

Settepotetfirmaene har ansvar for at dyrkerne har best mulig kunnskap om settepotetproduksjon, slik at de kan levere et best mulig produkt til markedet. Det er viktig at settepoteter dyrkes på gode arealer, og at produsenter av settepotet har spesialisert sin produksjon med mål om en best mulig settepotet. I spørreundersøkelsen ble det påpekt flere forbedringsområder. Tilfredsstillende renslighet i produksjonen spesielt, men også ved maskinsamarbeid er viktig å klargjøre. Kunnskap om lagring og lagringsteknikk må bygges opp, og kunnskapen må gjøres tilgjengelig for produsentene. Det er behov for at det utarbeides bedre dyrkningsveiledere for settepotetproduksjon. For nye sorter er det viktig å skaffe til veie god kunnskap om produksjonen så tidlig som mulig. Gruppa påpekte at Fagforum potet gjerne kan ha en sentral rolle i innsamlingen av kunnskap, og at www.potet.no er en viktig arena for kunnskapsformidling.

Offentlige myndigheter må sikre midler til kompetansebygging i form av forskning og praktisk utprøving

Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt, og har bestått av:

  • Prosjektleder Tonje Aspeslåen, Norsk Landbruksrådgiver Nord-Trøndelag (rådgiver)
  • Jon Olav Forbord, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag (rådgiver)
  • Eldrid Lein Molteberg, NIBIO (forsker)
  • Hans Arne Krogsti, Strand Unikorn (produktsjef settepotet)
  • Ole Johan Sundby, BAMA Lågen potetpakkeri (produksjonsplanlegger)
  • Erik Kjøs, NORGRO (settepotetprodusent fra Løten)
  • Are Sætre, representant for produsenter av industripotet (potetprodusent fra Namnå)
  • Olav Grundnes, representant for produsenter av matpotet (potetprodusent fra Målselv)

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.