Betydning av sort for skallkvalitet av potet - oppsummering fra bransjeprosjekt

01.08.2019 (Oppdatert: 01.08.2019)

Hvorfor fokus på skallkvalitet? De fleste forbrukere kjøper poteter «med øynene». De ønsker feilfrie poteter uten «skjønnhetsfeil», som overflateskurv og flassing, og gjerne også blanke poteter med fin farge. For å konkurrere utseendemessig med importerte poteter blir slike egenskaper også vektlagt mer for norskproduserte poteter.

av Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Frukt og grønt, Apelsvoll, eldrid.lein.molteberg@nibio.no

Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som påvirkes både av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan påvirkes gjennom dyrking og lagring. Både sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn.

Et nylig avsluttet prosjekt (Økt konkurransekraft for norske poteter, 2013-2017, se ramme) har undersøkt betydningen av dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi på utseende av poteter.

Skallkvalitet av ulike sorter

I denne artikkelen presenteres kort noen resultater fra undersøkelser i totalt seks feltforsøk i 2013 og 2016. Det var hvert år tre dyrkingssteder med noe ulike jordtype (Toten/lettleire, Solør/siltjord og Vestfold/sandig jord). Det ble hvert år valgt sorter fra tilgjengelig materiale med sammenlignbart opphav, både sorter i praktisk dyrking, og nye sorter med et visst potensiale for god skallkvalitet. Sorter og valgte setteavstander i de to årene er vist i tabell 1.

 Tabell 1. Oversikt over sorter de ulike testår og setteavstander (i cm)

Sort

2013

2016

Arielle

25

 

Asterix

30

30

Cerisa

 

20

Erika

20

20

Esmee

 

30

Folva

25

25

Labella

 

25

Lady Claire

25

 

G06-1150/Nansen

 

30

Mandel

30

30

Odinia

30

 

Rutt

25

 

De høstede poteten ble veid og sortert og det ble målt tørrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 knoller etter ca. 3 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet).

Det ble testet noe ulike sorter i 2013 og 2016, noe som vanskeliggjør en direkte sammenligning. Resultatene for bedømt utseende er vist i figur 1.

 

 

Figur 1. Vurdering av sorters utseende i tre felt 2016. Høy søyle angir gode karakterer samlet for egenskapene helhet, blankhet, farge, krakelering og jevnhet (skala 1-9, der 9 er best).

 

Ut fra et generelt inntrykk av sortenes styrker og svakheter i de ulike feltene gjennom to år kan det summarisk oppsummeres følgende:

  • Erika penest begge år. Skåret høyest på lettleire 2013 og i siltjord 2016
  • Arielle nr to i utseende (kun 2013)
  • Folva pen begge år - penest på silt. Lite sølvskurv
  • G06-1150/Nansen (2016) pen, men utsatt for krakelering
  • Cerisa, Labella (2016) Jevngode i helhet, Cerisa mindre sølvskurv og mørkere røde (best på lettleire, nest bet på silt)
  • Rutt (2013) blank, men mye flatskurv og sølvskurv
  • Odinia (2013) pen og uten store skurvproblemer, men flasset mest
  • Asterix middels blank begge år, mye krakelering. Dårlig farge 2013
  • Mandel og Lady Claire lavest skår i 2013. Mandel litt bedre 2016
  • Esmee svært variabel. Dårlig helhet grunnet tydelige lenticeller, mye sølvskurv og ujevn farge

Totalt sett har de seks sortsforsøkene gjennom to år vist store sortsforskjeller, men med noe variasjon mellom år og dyrkingssted. Erika ble bedømt som penest. Asterix og Mandel var blant de minst pene begge år, sammen med Esmee i 2016.

Om prosjektet Økt konkurransekraft for norske poteter

Prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» er finansiert av Forskningsmidlene for Jordbruk og Matindustri, i tillegg til et spleiselag mellom store deler av potetbransjen; Gartnerhallen, BamaGruppen, Totenpoteter, Produsentpakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, Orkla Confectionary & Snacks, Fjordland/Fjordkjøkken, Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge, Bayer Crop Science, Syngenta Crop Protection, Tomra Sorting og Nordgrønt. Forskningspartnere har vært NIBIO, NLR og Nofima. I forbindelse med disse forsøkene rettes en særlig takk til de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving for utføring av feltforsøk, og til Per Møllerhagen, Robert Nybråten og Mads Tore Rødningsby på Apelsvoll for arbeid med felt og analyser.

 

Referanser:

Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Jord og Plantekultur 2017. NIBIO BOK 3(1) 302-307

 

Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt. Jord og Plantekultur 2018. NIBIO BOK 4(1) 304-308

 

Les også: 

Betydning av ulike behandlinger på skallkvalitet hos potet



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.