Potet i verden

  • Potet er verdens tredje viktigste matplante? Det er bare hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet.
  • Av verdens rot- og knollvekster er potet den viktigste.
  • Potetstivelse er et av de viktigste karbohydratene i dietten til hundrer av millioner mennesker rundt om i verden. Veksten er veldig viktig i kostholdet for mange folk i land i Sør-Amerika, Afrika og store deler av Asia.
  • Potet er den matveksten som dyrkes i flest land i verden (over 100).
  • Siden tidlig på 1960-tallet har poteten hatt størst økning i areal av alle vekster i verden.
  • Poteten er en staude. Den er hardfør og matnyttig, og spiller en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av jordas befolkning.
  • Potetene kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet, og ble først dyrket på Kanariøyene.
  • Kina er det landet i verden som dyrker mest potet.
  • Det finnes over 180 villarter av potet. De er ikke gode å spise, men er veldig viktige kilder for resistens mot sjukdommer, insekter og ulike klimaforhold.
  • Potetchips så dagens lys på et eksklusivt hotell i New York i 1853.
INIA Andenes IMG 4244 2
Besøk på INIA Andenes forskningsstasjon i Peru under World Potato Congress i 2018. Foto: Borghild Glorvigen

Potet i Norge

  • I Norge blir det produsert mellom 315 og 400 tusen tonn hvert år (1 tonn = 1000 kg).
  • Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord.
  • Innlandet er det fylket der det produseres mest potet (ca 50 % av Norges produksjon, 2020-tall).
  • Settepoteter blir hovedsakelig dyrket i Innlandet (71,2 prosent), i Trøndelag (25,3 %) og Viken (3,5 %) (kilde: Mattilsynet 2020).
  • Sertifiserte settepoteter blir solgt av NORGRO, Strand Unikorn og Overhalla Klonavlssenter.
  • De første potetene (tidligpotetene) på markedet kommer først og fremst fra Reddal i Agder, Randaberg i Rogaland, Brunlanes i Vestfold og Telemark, eller fra Frosta i Trøndelag.
  • Det finnes 4 fabrikker i Norge som lager potetchips: Maarud på Disenå i Sør-Odal (Innlandet), Orkla/KiMs på Skreia på Toten (Innlandet) og Sørlandschips og Den Lille Chipsfabrikken i Kristiansand (Agder).
  • Pommes frites blir produsert i fabrikkene hos Findus i Tønsberg (Vestfold og Telemark), HOFF på Gjøvik (Innlandet) og COOP på Jessheim (Viken).
  • Potetsortene er forskjellige ettersom de skal bli til chips eller pommes frites, eller om vi skal kjøpe i butikken og i gardsutsalget og tilberede dem hjemme. Les mer om potetsorter.
  • Prosessen fra rå potet til ferdig pose potetgull hos Maarud tar ca 12 minutter.
  • All norsk akevitt er produsert på poteter, og minst 95% av potetene er dyrket i Norge.
G08 3167 chips blm aaker IMG 0014
En blomstrende potetåker kan være et flott syn. Her ser vi kanskje en kommende chipssort G08-3167. Foto: Borghild Glorvigen

Potetplantas vekst

  • Potet formeres vegetativt (= nye planter kan dyrkes av knollen, eller deler av ei potetplante).
  • Knoller settes om våren og produserer årets avling. Den knollen vi setter heter settepotet, eller morknoll.
  • Ei potetplante kan produsere mellom 5 og 35 nye knoller. Alle de nye knollene er genetisk lik morknollen (settepoteten). Alle knollene under ei potetplante er altså kloner av morpoteten. Vi kaller disse knollene for datterknoller.
  • Potetplantene utvikler også blomster og toppepler (grønne bær i toppen av planta). Disse inneholder mellom 100 og 400 frø hver seg. Potetfrøene blir sjelden modne under norske forhold. Planter fra disse frøene er genetisk forskjellig fra morknollen.
  • Toppeplene er giftige, og skal ikke spises.
  • Poteter kan vokse fra havnivå til opp til 4700 moh, fra sør i Chile til Finnmark i nord.
  • Potetplanten kan bli fra 30 cm til over 100 cm høy.
  • Den grønne delen av planta kaller vi potetris. Plantas høyde og rismengde varierer fra sort til sort.
  • De verdifulle og svært næringsrike potetknollene er de oppsvulmede spissene av underjordiske stengelutløpere (= stoloner), og er plantens vegetative formeringsorgan.
  • "Øynene" på poteten er grohull, eller groøyne. Her vokser det fram nye spirer, som utvikler seg til nye planter i neste vekstsesong.
Toppepler og potetfro
Inni et toppeple er det mange frø. Hvert av frøene kan bli til ei ny potetplante, alle genetisk ulik morplanta. Foto: Borghild Glorvigen

Potetens næringsinnhold

  • Potet inneholder ikke gluten.
  • Potet er 99,9 prosent fettfri.
  • 250 gram potet gir deg følgende næringsstoffer, oppgitt i prosent av anbefalt daglig inntak:
    • 2,3 prosent av daglig behov for kalium (K)
    • 7,8 prosent av daglig behov for protein
    • 10,4 prosent av daglig behov for energi
    • 11,1 prosent av daglig behov for jern (Fe) for kvinner
    • 20,0 prosent av daglig behov for jern (Fe) for menn
    • 34,4 prosent av daglig behov for C-vitaminer
  • Tørrstoff er den delen av poteten som ikke er vann.
  • Kalorier: I 100 gram kokt potet er det 80 kcal. I 100 kokt ris er det 145 kcal, mens kokt pasta inneholder 146 kcal.
  • Grønne poteter ikke bør spises. Når potetene får lys på seg (sollys eller lampelys) utvikles det solanin. Solanin er et et glykoalkaloid, og forekommer naturlig i planter i søtvierfamilien (Solanaceae). Solanin er giftig for mennesker og dyr. Grønnfargen som potetene får skyldes ikke solanin i seg selv, men er klorofyll som også dannes når potetknollene utsettes for lys.

> Les mer om poteter hos Opplysningskontoret for frukt og grønt

Middelhavssalat med poteter df66y74mnv Oppskrift

Foredling av en ny potetsort

Det å foredle fram nye potetsorter tar mange år. En ny potetsort starter med kryssing mellom to potetsorter. I Norge er det Graminor som har ansvaret for potetforedlinga. En kryssing mellom to sorter danner opphavet til en ny familie (år 1). Det blir foretatt ca 300 krysninger per år hos Graminor. Fra disse kryssingene blir det sådd ut ca. 36.000 frø (i veksthus, år 2). Det blir høstet 1 knoll fra hver av disse 36.000 plantene. Så kan det gå 10-15 år før en sort er klar for markedet. I disse årene blir knollene og plantene testet for mange egenskaper, og det blir færre og færre sorter igjen for sluttesting. I år 5 er det 600 sorter igjen. I år 7 er det 50 sorter.

> Les mer om hvordan det å foredle fram en ny sort foregår hos Graminor

Graminor har klare foredlingsmål som ligger bak arbeidet med framskaffe en ny potetsort:

  1. Agronomiske kvaliteter: kort veksttid, høyt avlingsnivå, tidlig modning og god lagringsevne.
  2. God resistens mot potetsjukdommer (særlig potetkreft og tørråte).
  3. Konsumkvaliteter som smak og konsistens, størrelse, form, farge, holdbarhet, kokekvalitet og tørrstoffinnhold. Lavt innhold av tørrstoff gir faste poteter ved koking, noe både husholdninger og storkjøkken etterspør.
  4. Industrikvalitet med ulike krav til tørrstoffinnhold, stivelse, størrelse m.v., avhengig av produkt.

Når en ny potetsort er klar for markedet blir potetsorten oppformert, det vil si det blir produsert mange knoller av sorten. Oppformering av settepoteter starter fra meristemer.

> Settepotetproduksjonen i Norge starter hos Overhalla Klonavlssenter i Trøndelag.

> Les mer om meristemer og miniknoller