Verdt å vite om potet

19.08.2013 (Oppdatert: 27.03.2017) ,  Borghild Glorvigen

Potet i verden

Visste du at:

  • potet er verdens tredje viktigste matplante? Det er bare hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet.
  • av verdens rot- og knollvekster er potet den viktigste.
  • potetstivelse er et av de viktigste karbohydratene i dietten til hundrer av millioner mennesker rundt om i verden. Veksten er veldig viktig i kostholdet for mange folk i land i Sør-Amerika, Afrika og store deler av Asia.
  • potet er den matveksten som dyrkes i flest land i verden (over 100).
  • siden tidlig på 1960-tallet har poteten hatt størst økning i areal av alle vekster i verden.
  • poteten er en hardfør og matnyttig rotfrukt, og spiller en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av jordas befolkning.
  • potetene kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet, og ble først dyrket på Kanariøyene.
  • Kina er det landet i verden som dyrker mest potet.
  • det finnes over 180 villarter av potet. De er ikke gode å spise, men er veldig viktige kilder for resistens mot sjukdommer, insekter og ulike klimaforhold.
  • potetchips så dagens lys på et eksklusivt hotell i New York i 1853.

 

Potet i Norge

Visste du at:

  • i Norge dyrkes det fram mellom 315 og 400 tusen tonn hvert år (1 tonn = 1000 kg).
  • poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord.
  • Hedmark er det fylket der det produseres mest potet (ca 38 % av Norges produksjon).
  • ca. 75 prosent av settepotetene i Norge dyrkes i Hedmark.
  • sertifiserte settepoteter omsettes av NORGRO, Strand Unikorn og Overhalla Klonavlssenter.
  • de første potetene (tidligpotetene) som kommer på markedet først og fremst kommer fra i Reddal i Aust-Agder, Randaberg i Rogaland, Brunlanes i Vestfold, eller fra Frosta i Nord-Trøndelag.
  • det finnes 3 fabrikker i Norge som lager potetchips: Maarud på Disenå i Sør-Odal, Hedmark, KiMs på Skreia på Toten, Oppland og Sørlandschips i Kristiansand, Vest-Agder).
  • pommes frites produseres i fabrikkene Findus i Tønsberg og hos HOFF på Gjøvik.
  • det er forskjell på de potetsorter som brukes til chips, pommes frites og de som ligger i butikken (se potetsorter og egnethet i matlaginga).
  • prosessen fra rå potet til ferdig pose potetgull hos Maarud tar ca 12 minutter.
  • all norsk akevitt er produsert på poteter.

 

Potetplantas vekst

Visste du at:

  • potet formeres vegetativt (= nye planter kan dyrkes av knollen, eller deler av ei potetplante). 
  • knoller settes om våren og produserer årets avling. Disse kalles settepotet = morknoll.
  • ei potetplante kan produsere mellom 5 og 25 nye knoller (det finnes unntak). Alle de nye knollene er genetisk lik morknollen (settepoteten). Alle knollene under ei potetplante er altså kloner av morpoteten. 
  • potetplantene utvikler også blomster og toppepler (grønne bær i toppen av planta). Disse inneholder mellom 100 og 400 frø hver seg. Frøene blir sjelden modne under norske forhold. Planter fra disse frøene er genetisk ulik morknollen.
  • toppeplene er giftige, og skal ikke spises.
  • poteter kan vokse fra havnivå til opp til 4700 moh, fra sør i Chile til Finnmark i nord.
  • potetplanten kan bli fra 30 cm til over 100 cm høy.
  • de verdifulle og svært næringsrike potetknollene er de oppsvulmede spissene av underjordiske stengelutløpere (=stoloner), og er plantens vegetative formeringsorgan.
  • "øynene" på poteten er grohull der nye spirer kommer og utvikler nye planter følgende vekstsesong.

 

Potetens næringsinnhold

Visste du at:

  • potet ikke inneholder gluten.
  • potet er 99,9 prosent fettfri.
  • 250 gram potet gir deg følgende godsaker (oppgitt som prosent av anbefalt daglig inntak):  
    • 2,3 prosent av daglig behov for kalium
    • 7,8 prosent av daglig behov for protein
    • 10,4 prosent av daglig behov for energi
    • 11,1 prosent av daglig behov for jern for kvinner
    • 20,0 prosent av daglig behov for jern for menn
    • 34,4 prosent av daglig behov for C-vitaminer
  • tørrstoff er den delen av poteten som ikke er vann.
  • innholdet av kcal per 100 gram vare er:
    • kokt potet: 80 kcal
    • kokt ris: 145 kcal
    • kokt pasta: 146
  • grønne poteter ikke bør spises. Når potetene får lys på seg (sollys eller lampelys) utvikles det solanin. Solanin er et et glykoalkaloid, og forekommer naturlig i planter i søtvierfamilien (Solanaceae). Solanin er giftig for mennesker og dyr. Grønnfargen som potetene får skyldes ikke solanin i seg selv, men er klorofyll som også dannes når potetknollene utsettes for lys.

 

Hvordan få en ny potetsort klar for produksjon?

Det å foredle fram nye potetsorter tar mange år. En ny potetsort starter med kryssing mellom to potetsorter. I Norge er det Graminor som har ansvaret for potetforedlinga. En kryssing mellom to sorter danner opphavet til en ny familie (år 1). Det blir foretatt ca 300 krysninger per år hos Graminor, som resulterer i like mange krysninger. Det dannes frø, og det sås ut frøplanter (år 2). Deretter kan det gå 10-15 år før en sort er klar for markedet. 

Les mer om hvordan det å foredle fram en ny sort foregår hos Graminor.    

Hos Graminor er det klare foredlingsmål som ligger bak arbeidet med framskaffe en ny potetsort: 

  1. Agronomiske kvaliteter som kort veksttid, høyt avlingsnivå, tidlig modning og god lagringsevne.
  2. God resistens særlig mot viktige potetsykdommer som potetkreft og tørråte.
  3. Konsumkvalitet som smak og konsistens, størrelse, form, farge, holdbarhet, kokekvalitet og tørrstoffinnhold. Lavt innhold av tørrstoff gir faste poteter ved koking, noe både husholdninger og storkjøkken etterspør.
  4. Industrikvalitet med ulike krav til tørrstoffinnhold, stivelse, størrelse m.v., avhengig av produkt.

Det er Muath Alsheik som er ansvarlig for foredling av potet og jordbær, mens Bjarne Kjøs er assisterende potet- og jordbærforedler.

Når en ny potetsort er klar for markedet må det lages mange settepoteter som er helt like. Dette kalles oppformering. Oppformering av settepoteter starter fra såkalte meristemer. Dette kan du lese mer om her.

- Settepotetproduksjonen i Norge starter hos Overhalla Klonavlssenter i Nord-Trøndelag.

 

Kilder/les mer om potet:

CIP = nternasjonalt potetsenter i Peru.

Fødevaredatabanken

Livsmedelverket, Sverige

Matvaretabellen

www.maarud.no

Store norske leksikon