Postharvest møte i Wageningen

21.07.2016 (Oppdatert: 22.07.2016)

Den 28.-30. juni var potetforskere fra hele Europa samlet i Wageningen i Nederland for å presentere og diskutere det siste nye innen potet postharvest forskning. Lagring av potet er et viktig tema i hele Europa så vel som her i Norge, hvor potetene lagres lenge.

Deltakere på EAPR postharvest møte. Foto: Guy Ackermans

Noen poteter lagres faktisk like lenge som de er i jorden. Poteten er levende og ånder -også på lageret, og der er forskjellige utfordringer knyttet til lagring av poteten. Fellesnevneren er at vi ønsker sunde og friske poteter med god kvalitet langt ut i lagringsperioden samt unngå store lagringstap som følge av sykdomstap og kvalitetsforringelse. 

Borghild Glorvigen (NLR) og Pia Heltoft (NIBIO) deltok i Postharvest møtet fra Norge. Noen tema fra møtet er presentert herunder.

 

Sårheling og innlagring

Sårheling skal redusere vanntap og sykdomsangrep. Tradisjonelt sårheles poteten 2 uker ved 10-13 °C, men burde sårhelings temperatur og periodens lengde tilpasses den enkelte sort? Nora Olsen presenterte resultater fra et amerikansk studie hvor man så på forskjellige sårhelingstemperaturer (7, 13 eller 18 °C) i sorterne Russet Burbank, Ranger Russet og Clearwater Russet. Måleparametre i dette studie var vekttap, suberin innleiring, friteringskvalitet og sykdomsutvikling. Resultatene viste at der var effekt av både temperatur og sort. Les mere her.

 

 

Bakteriofag kan kontrollere bløtråte

Bløtråte kan gi store lagringstap i potetlageret. Råten forårsakes av bakteriearter i slektene Pectobacterium og Dickeya.

Forebyggelse med sårheling og tørring med mye luft er viktig for å unngå råte utvikling på lageret. Bakteriofag ble presentert som en ny mulighet for å kontrollere bløtråte. Bakteriofag er en virus som kan infisere og ødelegge bakterieceller  Bakteriofag mix kan tilføres på forskjellige tidspunkter igjennom vekstsesongen og på lager. Les mer om bakteriofag (Biolyse®) her.

På møtet ble det også presentert Pectobacteriumarter som kan blive eller er av betydning i Europa. I Norge forskes der også på bløtråte i prosjektet "Pottifrisk".

 

Antigrobehandling

I Europa er det fokus på antigrobehandling, da den tillatte mengden bruk av stoffet klorprofam, som er det mest vanlig brukte middel må reduseres. I Norge er det ikke tillatt å bruke på matpotet, kun på poteter til industriell fremstilling. Det ble presentert resultater fra forsøk med avprøving av alternative spirehemmere som inkluderte 1,4Sight, Smartblock, BIO 024, Restrain, Biox-M, Gro-stop Electro, ulike typer essensielle olier og etylen. Resultatene viste at alternativene hadde god spirehemmende effekt, men det var varierende effekt innen sorter og noen midler hadde sideeffekt som ga dårlig friteringsfarge.

 

Sorter og akrylamid

Lagringsforhold og sortsegenskaper har betydning for utvikling av akrylamid. Akrylamid er et stoff som kan finnes i friterte matvarer, herunder pommes frites og potet chips. Stoffet dannes når reduserende sukker arter og frie aminosyrer inngår i en kjemisk reaksjon. Poteter med høyt innhold av reduserende sukkerarter og frie aminosyrer danner mer akrylamid. Akrylamid er potentielt kreftfremkallende og potetindustrien har fokus på å redusere akrylamid nivået. Forskning viste at der ved utvelgelse av nye sorter til prosessering bør være fokus på å velge sorter med lavt innhold av reduserende sukkerarter og asparagin da de danner mindre akrylamid og samtidig bør den vanlige forbruker gjøres oppmerksom på å bruke rette sorter til fritering. Der er fortsatt fokus på å utvikle en modell som kan forutsi friteringsfarge/akrylamid, men her er det mange faktorer som spiller inn, blant annet modningsgrad.

 

Se på hjemmeside til EAPR postharvest meeting for mere informasjon om møtet

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.