Avlingsprognose i potet 2018

06.09.2018 (Oppdatert: 10.09.2018) | Nyhet

Avlingsprognosa viser på landsbasis en forventning om 8 % høyere avling i år sammenlignet med 2017. Variasjonen i avlingsmengde og kvalitet er langt større enn normalt, og tørkesommeren har satt sitt preg på årets potetavlinger.

Sesongen 2018 startet veldig bra med rask spiring og stort knollansett. Men så uteble nedbøren på Østlandet, og det ble det brått tørt i mange åkre. I år har vanningsanleggene gått for fullt, og det har bare vært spørsmål om man rekker og har kapasitet til å vanne nok. 

Til tross for den tørken vi har hatt i år viser avlingsprognosa at vi kan forvente 8 % høyere avling i år enn i 2017. Sammenlignet med gjennomsnittet for 2002-2017 kan vi forvente ca. 1 % høyere avlingsmengde denne sesongen. Men, matkvaliteten på årets avling er lavere enn gjennomsnittet, og variasjonen er større enn tidligere år. De kvalitetsmessige utfordringene er vekstrelaterte feil som skurv (særlig flatskurv), vekstsprekker og misform.

Denne vekstsesongen ser vi i tillegg en god del krakelering i mange av prøvene. Krakelering er et resultat av årets tørre og varme vekstsesong, og forbrukerne vil oppleve at årets konsumpotet har et "grovere skall" enn det vi normalt ser. Pakkeriene vurderer ikke krakelering som en kvalitetsfeil.  

Prøvegravingene blir hvert år gjennomført i uke 35. Det er tatt ut 99 prøver hos matpotetprodusenter i det viktigste potetdistriktene. Lokale rådgivingsenheter i Norsk Landbruksrådgiving har tatt ut prøvene, og resultatene er sammenstilt av HOFF SA. I Mandel er det tatt ut 10 prøver. I 2018 er det ikke tatt ut prøver i sorten Laila, da produksjonen nå er veldig liten. Nytt av året er prøvegravinger i den nye norske sorten Nansen, og det er tatt ut to prøver i Sunndalen (Møre og Romsdal). 

> Se avlings- og kvalitetsprognose i potet for 2018

 

Avlinger 2018

På tross av den tørre og varme sesongen i år viser avlingsprognosa at vi kan forvente høyere avlinger i år enn i 2017. Prøvene er både tatt ut på arealer med jevn tilgang på vann og på arealer som ikke har fått vann. I gjennomsnitt viser prøvegravingene at vannt areal har ca 900 kg meravling per daa. At ikke forskjellen er større kan sannsynligvis forklares med at en stor andel av potetarealet som ikke er vannet ligger på de relativt tyngre jordartene (høy andel jord i siltfraksjon).

Antall knoller under hver plante har vært jevnt over vært høyt i år, og dette er med på å sikre årets potetavling. Prognosa viser også at det er en større andel av knoller i størrelsen 40-60 mm. På grunn av den varme og tørre sommeren har vi kommet noe lenger i potetplantenes utvikling enn det vi normalt ser (stor variasjon i landets potetåkre). Usikkerhetsmomentet vil som alltid være hvor stor veksten blir i de kommende ukene, noe som i hovedsak er avhengig av ytre faktorer som nedbør, angrep av skadegjørere og næringstilgang. 

På Østlandet ser det generelt ut til å bli høyere avlinger enn i 2017, men det er forskjeller fra område til område. 

  • I Solør-Odal-området ligger avlingsnivået høyere enn både fjoråret og gjennomsnittet for 2002-14. Knollfordelinga viser at det er jevnt fordelt i de ulike fraksjonene, så avlingsøkningen skyldes nok flere knoller.
  • I Mjøsområdet er avlingsnivået likt med fjoråret og gjennomsnittet for 2002-2014. Knollfordelinga er jevnt fordelt i fraksjonene.
  • I Oslofjordområdet ligger avlingsnivået betydelig høyere enn i fjor. Kun i 2004 og 2014 er det tidligere registrert høyere avlingsnivå.
  • På Romerike ligger avlingsnivået betydelig lavere enn i fjor. Det er ikke vannet i feltene som er prøvetatt. Knollfordelinga viser at det er flere små knoller enn tidligere.

I Nord-Trøndelag er avlingsnivået litt høyere sammenlignet med i 2017.

På Jæren er avlingsnivået meget høyt. Bare en gang tidligere er det registrert så høyt nivå og det var i 2004. Knollfordelinga viser at det er en god del større knoller enn tidligere.

I Møre og Romsdal er det første året det tas prøver fra i år. Avlingsnivået er høyt når man sammenlikner med gjennomsnittsavlingene for de 37 prøvene som er tatt ut i Asterix.

I Troms er avlingsnivået høyere enn i fjor, men lavere enn gjennomsnittet for 2006-2014. Det er en god del små knoller ennå.

 

Kvalitet på årets potetavling

Matkvaliteten er i år noe lavere enn gjennomsnittet, og variasjonen er større enn tidligere år. Av kvalitetsmessige utfordringer som vi ser er det vekstrelaterte feil som skurv (særlig flatskurv), vekstsprekker og misform som dominerer. I tillegg er det observert noe blautråte i enkelte prøver. Krakelering er noe vi i tillegg ser på veldig mange av prøvene. Som tidligere nevnt blir ikke krakelering vurdert som en kvalitetsfeil av potetpakkeriene.  

I Trøndelag ser det ut til å bli noe høyere avlinger denne sesongen, men matkvaliteten er lavere enn normalt. I Rogaland er det et veldig bra kvalitet i år. I både Møre & Romsdal og Troms er matkvaliteten god.

På Østlandet ser det ut til å bli høyere avlinger enn i 2017. Kvaliteten er lavere enn normalt. Det er store variasjoner. 

  • I Solør-Odal-området er den ytre matkvaliteten lavere enn i 2017. Det er skurv som ser ut til å dominere (i tillegg til krakelering). 
  • I Mjøsområdet er den ytre matpotetkvaliteten er betydelig lavere enn i fjor. Kvaliteten forringes av skurv og misform (i tillegg til krakelering). I ei prøve ble det funnet blautråte.
  • I Oslofjordområdet er den ytre matkvaliteten høyere enn i 2017. Av kvalitetsfeil finner vi skurv og misform (i tillegg til krakelering). I tillegg er det observert noe blautråte. 
  • Til tross for manglende vatning på disse områdene er den ytre matkvaliteten lik de to foregående årene på Romerike.  Det er skurv som drar kvaliteten ned. 


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.