Merarbeid med vekstavslutning hvis Reglone forsvinner

13.12.2018 (Oppdatert: 14.12.2018) Morten Berntsen

EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro. Dette får stor betydning for hvordan potetprodusenter legger opp vekstavslutningen, også i Norge.

Reglone er et effektivt middel for vekstavslutning i potet, som mister godkjenningen i EU. Dette kan også få konsekvenser for Norge, og det jobbes nå med å finne gode alternativer. Foto: Borghild Glorvigen

– De fleste konvensjonelle potetåkrene blir svidd ned med dikvat om høsten. Det stopper veksten av potetriset, og dermed også veksten av knollene når de har rett størrelse til sin bruk i markedet, forklarer Borghild Glorvigen, fagkoordinator potet i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Dikvat har spilt en viktig rolle i potetproduksjon helt siden Reglone ble godkjent i 1964. I Norge er det ikke avklart om når og hvordan utfasingen skjer, men for EU er det besluttet av siste salgsdato blir 4. mai 2019 og at middelet ikke kan brukes etter 4. februar 2020.

– Norge pleier å følge etter EU i slike saker, og vi forbereder oss på at et forbud også kommer til å gjelde her til lands, sier Glorvigen.

Derfor arbeider forskere, rådgivere og produsenter nå med å finne gode alternativer til vekstavslutning.

– I hele EU vil det framover være en betydelig arbeidsinnsats for å finne fram til gode alternative metoder, sier Glorvigen.

 

IKKE RESISTENSPROBLEMATIKK

– Det er bekymringer knyttet til eksponering for folk og fugl som gjør at EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen, sier Glorvigen.

Hun forteller at det ikke har vært resistensproblematikk som gjør at middelet ikke lenger kan brukes.

Reglone er et kontaktmiddel som raskt tas opp i plantene og virker raskt på alle grønne, overjordiske plantedeler. I kontakt med jord blir Reglone raskt inaktivert, slik at behandlet areal kan sås eller plantes til på nytt.

– Alternative preparater og metoder har vært og er under utprøving, men ingen har så langt vist seg å være like effektive som Reglone, sier fagkoordinatoren.

 

VIKTIG I SJUKDOMSKAMPEN

Reglone fører til at potetriset dør, og at tørråtesoppen ikke lenger har noe plantemateriale å vokse på. Når ristet er dødt når potetene høstes, skjer det ingen smitting av tørråtesoppen fra ris til knoll.

– Det er viktig å ikke få med tørråte inn på lager, da dette fort gir råteproblemer og dårligere lagringskvalitet på avlinga, sier Glorvigen.

For settepotetproduksjon er det særlig viktig å ha gode metoder for vekstavslutning. Livskraften i riset er fortsatt god på det tidspunktet veksten må avsluttes. Det er viktig at skallet sitter godt når settepotetene skal høstes, da umodne poteter har økt mottakelighet for flere sjukdomsorganismer. Også for matpoteter er det viktig med metoder som bidrar til å avslutte veksten, slik at vi kan gi forbrukerne de potetene hen ønsker.

– Det er kort vekstsesong i Norge, og det kommer det fortsatt til å være, selv om den forlenges med endret klima. Dersom potetene må ligge lenger i jorda etter risknusing eller andre metoder for vekstavslutning, øker risikoen for svartskurv, sølvskurv og andre sjukdommer, forklarer fagkoordinatoren.

 

TESTING AV NYE STRATEGIER

– Et middel som heter Spotlight kan delvis erstatte Reglone. Middelet er ikke godkjent i Norge, men Mattilsynet jobber med dette nå, sier Camilla Bye, potetrådgiver i NLR Innlandet.

Hun forklarer videre at det nye middelet ikke har like god effekt som det man er vant med fra Reglone, og at det derfor ikke vil bli en fullgod erstatter selv om det skulle bli godkjent for bruk her i landet. Derfor ønsker Norsk Landbruksrådgiving å teste nye strategier for vekstavslutning i potet. Camilla Bye beskriver et forsøksopplegg som skal søke å gi svaret på utfordringene:

– Vi håper å undersøke ulike mekaniske metoder som for eksempel risknusing og rotskjæring og behandling med ulike kjemiske midler, alene eller i kombinasjon. Det er søkt om prosjektmidler fra Landbruksdirektoratet til å gjennomføre demonstrasjonsfelt i hele landet. Forutsetningene er at det innvilges prosjektmidler, og at nødvendig utstyr blir tilgjengelig. I så fall skal vi se på risknusing og behandlinger med ulike alternative preparater og doseringer. Vi ønsker også å undersøke effekten av rotsjæring på veksten. Alle metodene skal sammenlignes med Reglone.

– Gardbrukere ønsker å høste poteter med god avmodning og bra skallkvalitet. Et godt nedsviingsmiddel eller gode vekstavslutningsmetoder er med å sikre høy kvalitet ved høsting. Derfor er det viktig for oss å finne gode alternativer, supplerer Borghild Glorvigen.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.