Risikovurdering for spredning av farlige planteskadegjørere fra pakkerier

26.09.2018 (Oppdatert: 26.09.2018) | Nyhet

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjennomført en risikovurdering av faren for spredning av farlige plantesjukdommer og skadedyr i organisk avfall eller vann fra bedrifter som pakker poteter og grønnsaker. Effekten av tiltak for å forebygge spredning varierer.

Potetkreft. Bildet brukes etter avtale med NIBIO. Fotograf: Leif Robert Hansen

- Farlige plantesjukdommer og skadedyr kan spres med organisk avfall eller vann fra bedrifter som pakker norskproduserte og importerte poteter og grønnsaker. Effekten av tiltak for å forebygge spredning varierer.

Dette er hovedbudskapet fra VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø). VKM har gjennomført en riskokovurdering på oppdrag fra Mattilsynet. Økende import av potet og grønnsaker gir stor risiko for at planteskadegjørere følger med.

Etter anbefaling fra den europeiske plantevernorganisasjonen EPPO, har Mattilsynet definert noen virus, bakterier, sopper, nematoder og insekter som ekstra farlige, fordi de kan forårsake avlingstap og kvalitetsfeil i poteter og rotgrønnsaker. Disse skadegjørerne kaller vi karanteneskadegjørere.

Vurderingen er utført av VKMs faggruppe for plantehelse. Kulturene som er relevante, er potet, gulrot, kepaløk og andre rotgrønnsaker som er mottakelige for angrep av karanteneskadegjørere.

> Les hele saken hos VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) her.

 

Effektive tiltak

VKM har identifisert og vurdert effekten av risikoreduserende tiltak. Effekten av ulike tiltak varierer.

Tiltak som klart reduserer risikoen for spredning av skadegjørere til landbruksarealer: 

  • Sikker destruksjon av poteter og grønnsaker som er råtne eller skadet.
  • Rensing av vannet som poteter og grønnsaker er vasket i.
  • Drenering og rensing av avløpsvann gjennom kommunale vannbehandlingsanlegg. 

Tiltak som gir liten effekt på reduksjon av risiko for spredning av farlige skadegjørere er

  • Filtrering eller UV-behandling av avløpsvann. 
  • Varmebehandling av avfall har høy effekt mot de fleste skadegjørere, men har liten til middels effekt mot potetkreft, løkhvitråte, stengelnematoder og potetcystenematoder.

 

Virus, bakterier, sopp og nematoder er vurdert

VKM har gjennomført risikovurderingen for 13 virus, fem bakterier, fem sopper, seks nematoder og fire parasittiske insektarter som alle er karanteneskadegjørere. De har alle potensiale for å bli spredd med avfall fra bedrifter som pakker norskproduserte og importerte poteter og grønnsaker.

 

Sammendrag på norsk

Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om å identifisere karanteneskadegjørere og potensielle karanteneskadegjørere som kan bli spredt med organisk avfall, vann eller slam fra mottaksbedrifter som håndterer norskproduserte og importerte poteter og grønnsaker. Mattilsynet har bedt VKM om å identifisere risikoreduserende tiltak og vurdere effekten av tiltakene. 

Norsk potetproduksjon har gått ned de siste tiårene, mens det har vært en signifikant økning i produksjonen av gulrot, kepaløk og andre rotgrønnsaker. Mottaksbedriftene for potet og rotgrønnsaker er lokalisert i de fleste landbruksdistrikter i Norge. Utover en gjennomgang av vitenskapelig litteratur har vurderingen benyttet både ekspertvurderinger og informasjon fra bedriftenes internkontrollrutiner

Vurderingen innbefatter karanteneskadegjørere og karanteneskadegjørere. Totalt 13 plantepatogene virus, fem plantepatogene bakterier og phytoplasma, fem plantepatogene sopper, seks plantepatogene nematoder og fire parasittiske insektarter har potensiale for spredning med avfall fra mottaksbedrifter.

Det vurderes som meget usannsynlig at virus som er potensielle karanteneskadegjørere kommer inn i norske mottaksbedrifter. Inntak av ringråtebakterieartene Clavibacter michiganense ssp. sepedonicus(lys ringråte) og Ralstonia solanacearum(mørk ringråte) vurderes som meget sannsynlig, fordi Clavibacter michiganense ssp. sepedonicus finnes i Norge og utbrudd av Ralstonia solanacearumer vanlig i land vi importerer poteter fra. Inntak av potetkreftsoppen Synchytrium endobioticum er usannsynlig med norsk potet, men moderat sannsynlig med importpotet fordi soppen finnes i land vi importerer potet fra. Inntak av løkhvitråtesoppen Stromatinia cepivora er meget sannsynlig, fordi soppen er utbredt både i Norge og i land vi importerer løk fra. Inntak av stengelnematoden Ditylenchus dipsaci og potetråtenematoden D. destructor er moderat sannsynlig. Inntak av gul potetcystenematode Globodera rostochiensis er meget sannsynlig. Inntak av hvit potetcystenematode G. pallida er moderat VKM Report 2018:15 13 sannsynlig for norsk potet og meget sannsynlig for importert potet. De to nematodeartene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax forekommer ikke i Norge og inntak er usannsynlig med norsk potet, mens det er moderat sannsynlig at de kommer inn i bedriftene med importert potet. Inntak av potetskadegjørere i billeslekten Epitrix er sannsynlig.

Det er flere risikoreduserende tiltak for å hindre spredning av karanteneskadegjørere fra mottaksbedrifter. Sikker deponering av poteter og grønnsaker som er råtne eller skadet i produksjonslinjen, reduserer risikoen for spredning til landbruksarealer. Det brukes store volum av vann til vasking av potet og rotgrønnsaker. De fleste karanteneskadegjørere overlever i avfallsvann og kan komme over i elver og vassdrag om ikke vannet renses tilfredsstillende.

Deponering av organisk og uorganisk avfall på fyllplasser har middels effekt, men er lette å gjennomføre. Bruk av avfall til jordforbedring har middels effekt, men er lette å gjennomføre. Drenering av vann fra mottaksbedriftene gjennom sedimenteringstanker eller sandfilter før det renner ut i vassdrag har liten effekt, men høy gjennomførbarhet. Drenering av vann gjennom kommunale vannbehandlingsanlegg har høy effekt og gjennomførbarhet, mens filtrering eller UV-behandling har liten effekt og gjennomførbarhet. Varmebehandling av avfall har høy effekt og gjennomførbarhet for de fleste skadegjørere, men liten til middels effekt og gjennomførbarhet for Synchytrium endobioticum, Stromatinia cepivora, Globodera spp. og Meloidogyne spp.

Bruk av avfall til dyrefor har høy effekt og gjennomførbarhet for de fleste skadegjørere, men liten effekt for Synchytrium endobioticum, Stromatinia cepivora, Globodera spp. og Meloidogyne spp.

For flere av karanteneskadegjørerne beskrevet i rapporten er det lite eller ingen data på overlevelse i vann, jord eller dødt plantemateriale. Dødelig temperatur for disse er heller ikke kjent, så vurderingene knyttet til dette er, i hovedsak, basert på ekspertuttalelse.

Nøkkelord: Risikovurdering av skadegjørere, karanteneskadegjører, potet, rotgrønnsaker, mottaksbedrifter, utbredelse av skadegjører, innførsel av skadegjører, overleving av skadegjører, spredning av skadegjører, etablering av skadegjører, bekjempelsestiltak, VKM, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Mattilsynet.

 

Kilde: 

VKM, Rafoss T, Magnusson C, Sletten A, Wendell M, Sundheim L, Brodal G, Ergon Å, Solheim H, Tronsmo AM. (2018) Assessment of quarantine pest dispersal in waste from potato and root vegetable packing plants in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2018:15, ISBN: 978-82-8259-312-0, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.