Kan bli krise i potetproduksjonen

02.12.2019 (Oppdatert: 06.12.2019)

Mangel på plantevernmidler kan forårsake krise for potetproduksjon og næringsmiddelindustri. Over 70 personer møtte opp på møte om grøntproduksjon og tilgang på plantevernmidler på Brandval i Kongsvinger. Samlet konklusjon: Nå må politikerne gripe inn!

Følgende personer var entydige i sin bekymring for mangelen på plantevernmidler i planteproduksjonen, fra venstre: Dyrkingsrådgiver Jan Arne Broen i Maarud, avdelingsdirektør Kåre Oskar Lasen i Norsk Landbruksrådgiving, fagsjef Solveig Haugan Jonsen i Findus, leder Thor Johannes Rogneby i grøntutvalget i Norges Bondelag, leder Ole Morten Nyberg i grøntutvalget i Hedmark Bondelag, leder Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag og fagsjef potet Halvor Alm i HOFF.

Av Guro Breck, 28.11.2019 (https://www.bondelaget.no/hedmark/nyheter/kan-bli-krise-i-potetproduksjonen)

Grøntprodusenter, næringsmiddelindustri, fagmedarbeidere og politikere fra Innlandet deltok på møtet i regi av Hedmark Bondelag på Bøndernes Hus på Brandval 27. november 2019.

Bakgrunnen for det store engasjementet er at det har oppstått en akutt mangel på brukbare plantevernmidler innen potetproduksjon. I første omgang er situasjonen mest kritisk innen potet, men problemet ligger for døra også for andre produksjoner innen grønt, frukt og bær. Omfang og konsekvenser er potensielt digert.

Produsenter varsler nå at de vurderer å la være å dyrke poteter kommende sesong. Det kan oppstå mangel på poteter i viktige næringsmiddelbedrifter som Maarud, Findus og Hoff, og import av poteter kan tvinge seg fram både til forbrukere og næringsmiddelindustri.

 

Norge tolker reglene strengere enn andre

Bakgrunnen for problematikken ligger i godkjenningsordningen for nye plantevernmidler. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en mye strengere tolkning av regelverket enn våre naboland.
Når nå flere midler går ut av markedet, er det vanskeligere å få nye midler inn her enn i andre land.

EU har laget ti modeller/scenarier som beregner hva som skjer med rester av plantevernmidler i vann og miljø. Scenariene er laget ut fra ulike topografier og klimatiske forhold, og landene skal velge ut de scenariene som passer best i egne områder. I Norge velger Mattilsynet å benytte ni av de ti scenariene. Konsekvensen av denne praksisen er at det er svært høy terskel for å godkjenne plantevernmidler. Nåløyet er så trangt at mange produsenter av plantevernmidler ikke engang tar seg bryderiet med å søke.

Scenariene tar blant annet for seg temperatur, nedbør og hellingsgrad. Flere påpeker at fjellandet Norge som helhet kommer dårlig ut på hellingsgrad. Problemet er at en i godkjenningsprosedyrene ikke tar for seg de aktuelle dyrkingsområdene, som gjennomgående vil være temmelig flate for potet og grønnsaksproduksjon. Som det treffende ble kommentert fra salen: - Bare tre prosent av Norge er dyrket mark. Og potetarealet en liten andel av dette igjen. Det dyrkes på noen av de beste arealene vi har, og en skal ikke bevege seg langt bort fra kontorpulten for å forstå at det ikke er brattlendte arealer.


Over 70 personer deltok på møtet.

Kveldens seks foredragsholdere var alle tydelige på at saken ikke går på å sprøyte mer plantevernmidler, men at dyrkerne må ha tilgang på midler som fungerer.

Bekymringen er særlig stor når det gjelder tørråte-middel på potet. Tørråte har nå hatt en oppblomstring i Norge. Avdelingsdirektør Kåre Oskar Larsen i Norsk Landbruksrådgiving viste at Sverige nå har 17 aktuelle midler mot tørråte, Danmark har 14 og Finland har 25. Norge ligger an til å ha fem midler. Da er det vanskelig å treffe på behovet.

Larsen forklarte årsaken til de store forskjellene slik:

- Regelverket praktiseres ulikt. Sverige og Danmark bruker i sin godkjenningsprosess bare to scenarier. Finland bruker tre. Og vi bruker altså ni scenarier. Det gjør det svært vanskelig å komme gjennom nåløyet, sa Larsen, og la til:

- Det går altså på hvordan et land gjør sine praktiske vurderinger. Svenskene sier at scenariene ikke treffer godt nok. Sverige bruker derfor få scenarier, og venter til de får noe som treffer bedre. Norge argumenterer motsatt, og bruker det som er tilgjengelig inntil noe bedre blir utviklet, sa Larsen.

Han var tydelig på konsekvensene og veien videre:

- Den gode plantehelsa vår blir nå utfordret. Det gjelder å finne et mulighetsrom for endret praksis innenfor regelverkets rammer for å ivareta helse og miljø. Det er mulig å løse dette innenfor dagens regelverk.

Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving har bedt om et møte med Landbruks- og Matdepartementet (LMD) om saken, og møtet finner sted kommende uke, mandag 2. desember. Departementet synes å gjøre det til en politisk sak, siden møtet blir med statssekretær Widar Skogan (KrF).


Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag, ba Innlandet KrF ved Magne Rydland om å gi klare signaler til Landbruks- og Matdepartementet og Olaug Bollestad om at saken må få en politisk løsning.

Til stede på møtet på Brandval var leder i Innlandet KrF Oluf Maurud og styremedlem Magne Rydland.
Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, kom med en tydelig oppfordring til Maurud og Rydland før møtet med det KrF-ledede Landbruks- og Matdepartementet:

- Jeg er glad for at Innlandet KrF er til stede, og jeg vet at dere er dyktige på å fange opp og viderebringe signaler. Ta politisk styring i denne saken som har så mye å bety for hva vi har på matbordet. Nøkkelen ligger i hvordan regelverket brukes. Fortsetter vi som nå ligger vi an til å bli utkonkurrert i eget marked, og det kan framprovosere matsvinn, sa Gjems.

Leder i grøntutvalget i Norges Bondelag, Thor Johannes Rogneby, la også vekt på en politisk løsning, og skal delta på møtet i LMD.

- Etter årets jordbruksforhandlinger satte LMD ned et utvalg som skal jobbe for innovasjon og vekst i grøntsektoren. Politikerne ønsker at vi skal satse på grønt. Da kan vi ikke samtidig bli stilt i en situasjon der vi ikke kan dyrke potet i Norge. Politikerne har et klart ansvar for å løse denne situasjonen. De må si tydelig fra til Mattilsynet om forvaltningen av regelverket, sa Rogneby.


Innlandet KrF stilte på møtet med styremedlem Magne Rydland og leder Oluf Maurud (t.h.), og fikk med seg tydelige budskap videre.

Leder i grøntutvalget i Hedmark Bondelag, Ole Morten Nyberg, viste at problemet vil slå hardt ut i Innlandet:
Innlandet er landets klart største potetfylke, på matpotet, industripotet og settepotet. Innlandet er også et av landets to-tre store «grønnsakskammer», både til industri, konsum og «utgangsmateriale» slik som setteløk. Regionen har også lange tradisjoner for stor produksjon av jordbær, bringebær, epler og plommer.

Næringsmiddelindustrien er de første til å merke konsekvensene, noe representanter fra Maarud, Findus og Hoff tydelig fikk fram i møtet.

Jan Arne Broen, som er dyrkingsrådgiver hos potetgullprodusenten Maarud, forklarte:

- Vi bruker 25.000 tonn poteter i vår produksjon hvert år. Av dette kommer 17.000 tonn fra Hedmark, til en verdi av cirka 50 millioner kroner. Vår produksjon går året rundt, og fra oktober og til ny høsting er vi avhengige av poteter lagret på eksterne og eget lager. Vi er ekstremt sårbare for tørråte på lagerpotetene våre. 10.000 tonn lagres på eget lager i fem meters høyde. Da sier det seg selv at vi må ha strenge krav for råte i leveransene til oss, sa Broen.

 

Dypt bekymret

Fagsjef Solveig Haugan Jonsen fortalte at Findus tar imot 35.000 tonn poteter og 15.000 tonn grønnsaker hvert år. Hedmark er klart størst på potet.

- Vi har ikke noe sentralt lager, og er helt avhengig av at potetene ligger trygt og godt på bondens lager. Gjennom våren antigrobehandler vi 10.000 tonn poteter ute på lager, fortalte Jonsen.

Hun beskrev situasjonen med tørråte som prekær.

- Vi har hatt flere partier med fra fem til 30 vektprosent med tørre råter. Ett parti ble faktisk ikke høstet på grunn av tørråte. Tørråte i leveransen innebærer et salgstap på 2000-5000 kroner per dekar. Jeg er dypt bekymret for at vi nå har et problem som vil spre seg. Situasjonen er ikke til å leve med, og vi har flere potetbønder som nå venter med å kjøpe innsatsfaktorer fordi de er usikre på om de vil dyrke potet neste år, sa Jonsen.

Halvor Alm uttrykte samme bekymring. Han er fagsjef for potet hos HOFF, som mottar en tredel av norsk potetproduksjon.

- Vi har også fått signaler om frafall fra produsenter. Det er veldig viktig at vi sammen får fram hvor mye dette betyr for oss, sa Alm.


Samtlige foredragsholdere var tydelige på at konsevensen av problemene ikke må bli økt import av poteter. Hva passet vel bedre enn at de da fikk hvert sitt bondelagsforkle påskrevet JEG ELSKER NORSK MAT. Fra venstre: Ole Morten Nyberg, Thor Johannes Rogneby, Jan Arne Broen, Solveig Haugan Jonsen, Halvor Alm og Kåre Oskar Larsen.

 

 

 

Bondebladet 4/12/2019 (leder): Tørråte kan gjere at potetbønder gir opp



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.