Nytt prosjekt for overvåking og kontroll av kjølmark i poteter

10.04.2019 (Oppdatert: 11.04.2019)

Skade av kjølmark er et økende problem i potetproduksjonen. Nå har bransjen gått sammen i et treårig prosjekt for å finne ut hvordan problemet kan reduseres. Forskere Canada og Tyskland bidrar med kunnskap.

GLUPSK: Kjølmark er larver av smellerbiller som lever i jorda og livnærer seg av røtter, stengler og knoller av ulike vekster. Larvene gnager hull og ganger i knollene, som da ikke blir salgbare. Skadene kan også danne inngangsport for råteorganismer. (Foto: Borghild Glorvigen)

I land som Canada og Tyskland fører angrep av kjølmark årlig til store økonomiske tap i potetproduksjonen. Her i landet er det et stadig økende problem som bransjen trenger en løsning på. Flere aktører har derfor gått sammen om et nytt prosjekt for bedre overvåking og kontroll av kjølmark i poteter.  

Integrert plantevern

Prosjektet skal kartlegge hvor mange og hvilke arter som gjør skade i Norge, og utvikle strategier for bekjempelse. Det  fokuseres på integrert plantevern (IPV), der flere tiltak sammen kan bidra til å redusere skade og avlingstap.

Ved hjelp av feromonfeller og lokkefeller skal kjølmark fanges. Målet er å identifisere hvilke arter som er skadegjørere ulike steder i landet. Skadeomfanget skal kartlegges i samarbeid med dyrkere og potetpakkerier.

Ulike potetsorters evne til å motstå angrep skal testes, slik at de mest motstandsdyktige kan brukes der det er fare for angrep. En rekke gamle og nye sorter skal testes i feltforsøk.

Vekstskifte

Egglegging, utvikling og skade av kjølmark er størst ved spesielle vekstskifter. Setter du poteter etter langvarig eng med mye kjølmark kan det gi store skader hvis du setter mottakelige sorter.

Gjennom studier av utenlandske erfaringer skal prosjektet komme opp med forslag til vekstskifter som kan redusere faren for angrep og skade under norske forhold. Et canadisk system for risikobedømming og varsling skal tilpasses.

Biologisk bekjemping

Det finnes ingen kjemiske eller biologiske midler mot kjølmark. Prosjektet skal teste et tyskutviklet, biologisk preparat, ATTRACAP, mot arter som finnes i Norge under norske klimaforhold. ATTRACAP utskiller karbondioksid som lokker til seg kjølmark. De blir så drept av en insektpatogen sopp. Preparatet skal testes i feltforsøk hos flere dyrkere i områder med kjølmarkskade.

Kommunikasjon

For å sike god kommunikasjon mellom forskning og næring blir det etablert en referansegruppe med produsenter, rådgivere, næringsaktører og norske og utenlandske forskere. Det legges opp til at resultater og kunnskap fra prosjektet skal formidles til brukerne og samfunnet gjennom fagmøter, markdager og media. Mot slutten av prosjektperioden planlegges et seminar der resultater og kunnskap fra arbeidet oppsummeres og formidles til næringen og andre.

Kjølmark-prosjektet

Hovedmål er bedre overvåking og kontroll av kjølmark i potet for å redusere avlingstap. Det er satt opp fem delmål:

  1. Kartlegging av kjølmarkarter og skadeomfang i potet i Norge
  2. Ny kunnskap om ulike potetsorters evne til å motstå kjølmarkangrep
  3. Implementering av utenlandske metoder som kan gi en god strategi for integrert bekjempelse av kjølmark i Norge (Optimalisering av vekstskifte og gode varslingsmodeller/beslutningsstøtte) 
  4. Alternative metoder for bekjemping av kjølmark
  5. Formidling av ny kunnskap om bekjempelse av kjølmark til potetprodusenter og næringa forøvrig 

 

Prosjekteier er NIBIO med kontaktperson Tor J. Johansen. Norske aktører i prosjektet er NIBIO, NMBU, NLR, BAMA og Gartnerhallen, samt industri og dyrkere knyttet til de to sistnevnte.

 

Internasjonalt samarbeid

I prosjektet er det samarbeid med to forskere med spesiell kompetanse på kjølmark og tiltak mot disse i sine land. Det er Bob Vernon, Agriculture and Agri-Food Canada (AAFC), og Dr. Stefan Vidal, Georg-August-Universität i Tyskland. Med i prosjektet er også det tyske firmaet Biocare GmBH som produserer det biologiske plantevernpreparatet ATTRACAP.

 

Arbeidet er finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, samt næringen ved BAMA, Gartnerhallen SA og potetprodusenter.

 

Prosjektet går i tre år fra 2019 til 2022.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.