Bli med på den norske potetdagen

Poteter sunt, anvendelig i mange matretter, rimelig og ikke minst bærekraftig. Poteter kan dyrkes i hele landet og tåler godt lagring. Poteten fortjener ny heltestatus, mener Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) som håper alle som på en eller annen måte har et forhold til poteter, vil være med å markere den norske potetdagen, 30. september.

Forslag til aktiviteter og arrangementer:

• Lag din beste potetrett og del den på Instagram med #diggpotet!
• Sett potet på menyen hjemme, i barnehagen, på SFO eller i kantina!
• Sett potet på timeplanen – det passer i mat og helse, biologi, språkfag og kultur og historie.
• Bli med å feire potetdagen – ta gjerne bilder av dine aktiviteter og tag på Instagram med #potetdagen2019.
• Lager du gode potetretter – tag bildene med #diggpotet @fruktno, og OFG trekker ut gode bidrag som får en hyggelig overraskelse i posten.

Et bidrag til en bedre verden

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren. Fra Europa er poteten blitt spredd over hele kloden, og man mener å ha funnet ut at den kom til Norge i ca. 1740.

Potet er en av de viktigste matvarene i verden og produksjonen er på 325-350 millioner tonn årlig. Potet kan være en del av løsningen på flere av FNs bærekraftsmål. Den kan bidra til god helse for flere mennesker og er en anvendelig matvare som er bra for både helse, miljø og lommebok.

I 2019-2020 foregår den internasjonale kampanjen «Tenk deg en verden uten potet», der Norge også deltar

Bærekraftig produksjon i hele Norge

Potetproduksjon har svært lavt utslipp av klimagasser med 0,2 kg CO₂-ekvivalenter per kg råvare. Danske Landbrug og Fødevarer ser poteter som en opplagt grøde for å nå visjonen om klimanøytral matproduksjon innen 2050.

Les også: Kartofler giver mest mad for klimaaftrykket

Poteter kan dyrkes i nesten hele Norge. Norsk produksjon av frukt og grønt har lavt forbruk av plantevernmidler, lavere enn land lenger sør fordi vi har et kaldere klima. Norge har rikelig med rent vann og fornybar energi. Norsk produksjon er derfor miljømessig god, selv om den alltid kan bli bedre. Det jobbes hele tiden med nye sorter og nye metoder.

Sunn karbohydratkilde

Enkelte tror fortsatt at potet er både usunt og fetende, men dette stemmer ikke. Bakgrunnen er at potet består av en større mengde stivelse, som igjen kobles til blodsukkerstigning og risiko for type 2 diabetes. Stivelsens effekt på blodsukkeret er likevel ganske begrenset. Det skyldes potetens høye vanninnhold, og at poteten oftest spises sammen med fett, proteiner og fiber som forsinker blodsukkerstigningen.

Sammenlignet med vanlig ris og pasta er poteter en bedre kilde til vitamin C, jern, kalium og magnesium. Poteter inneholder også mindre energi per vektenhet. Skyller du potetene godt og spiser dem med skallet på beholder du mer av næringsstoffene.

Allsidig og anvendelig

Poteter av våre viktigste ernæringskilder. Det finnes mange forskjellige sorter med ulik form, farge, størrelse, smak og bruksegenskaper. Poteter kan tilberedes på mange måter, og den tar lett til seg smaker fra krydder og andre ingredienser. Den kan kokes, bakes, stekes, rives og brukes både varm og kald. I tillegg kan den benyttes til å jevne supper og sauser på en naturlig måte uten mel. Allerede de minste barna kan spise poteter, eller en mos der poteter og gulrot blandes sammen.