Ser etter alternativer til Reglone

20.09.2019 (Oppdatert: 20.09.2019)

Flere enheter i Norsk Landbruksrådgiving arrangerer i disse dager markdager der du kan se på risknusing i kombinasjon med kjemiske preparater som kan være aktuelle i arbeidet med å få skallfaste og modne knoller før innhøsting.

Asterixåker behandlet med Reglone. (Foto: Borghild Glorvigen)

Fra og med 2020 er det forbudt å bruke risdrepingsmidlet Reglone i poteter og i andre produksjoner i Europa. Dette har skapt en usikker situasjon for produsenter i flere land, og mange potetprodusenter er fortvilet. 

> LES MER: Siste sesong for Reglone

 

Forsøk med alternativer til Reglone i potet

Norsk Landbruksrådgiving kjører i år et vekstavslutningsprosjekt med demonstrasjonsfelt flere steder i Norge. I demonstrasjonsfeltene sammenliknes virkningen av risknusing eller kjemiske preparater alene eller i kombinasjon. De kjemiske preparatene som er med i forsøkene er Reglone, Gozai og Spotlight Plus (de to siste er ikke godkjent i Norge i dag).

I demoforsøkene undersøkes hvordan de ulike metodene virker på nedvisning av ris og stengel, om det er mye eller lite gjenvekst etter behandlingene og om det er forskjell på skallkvalitet. I tillegg undersøker vi avling og vanlige kvalitetsparametre*.  

Se video med Kjetil Mostue fra forsøksfeltet hos NLR Innlandet:

 

Kjemisk risdreping har vært vanlig siden 60-tallet

I potetdyrkinga i Norge har vekstavslutning med dikvat (Reglone eller Retro) vært dominerende, ofte i kombinasjon med risknusing. I Norge har vi et kjølig klima, noe som gir mer risvekst, og en relativt kort vekstsesong. Derfor er det viktig med en effektiv vekstavslutning, slik at vi kan få til skallfaste og modne poteter før innhøstinga starter. Effektiv risdreping uten ny gjenvekst av nytt plantemateriale er viktig for å beholde kvaliteten på poteter til chips og pommes frites. I tillegg overføres virus veldig lett i unge potetplanter og i gjenveksten. Dessuten er helt dødt potetris ved opptak viktig for å redusere faren for smitting av tørråte til knollene under opptak.

 

Risknusing alene gir oss utfordringer

Risknusing alene vil ikke være en effektiv vekstavslutning, da potetplantene vil vokse videre etter at det meste av potetriset er fjernet (her vil det være store foreskjeller mellom sorter, åkre og år). Så lenge det står igjen grønne plantedeler (stengel og rester av potetris) vil tørråtesoppen ha leve- og vekstvilkår som er gode nok for å overleve. Derfor er det viktig med andre metoder i tillegg. 

I områder med mye nedbør vil risknusing være vanskelig. I slike områder har potetprodusentene kjørespor i åkeren. Dette er faste spor i åkeren der traktoren kjører ved gjødsling og sprøyting. En risknuser går på 4 rader om gangen, og kjørespor er ikke mulig i en risknusingsoperasjon. 

Risikoen for spredning av stengelråte og enkelte virus vil øke der en bruker risknuser. I produksjon av settepoteter er vi spesielt opptatt av å produsere friskest mulig settemateriale.

Kjøring med risknuser for hver 4. rad på fuktig jord i september vil medføre økt belastning på jordstrukturen. Mekaniske metoder for vekstavslutning vil føre til et høyere dieselforbruk (risknusing, rotskjæring, risnapping, gassing, bruk av strøm etc.).

 

Andre mekaniske metoder er under utvikling

Hele potetbransjen i alle land i Europa ser etter alternative mekaniske og kjemiske metoder for å avslutte veksten og fjerne riset. Maskinbransjen arbeider intenst med å utvikle mye maskiner. Mulighetene er store for at vi ser flere nye maskiner på markedet de neste få årene. Det blir arbeidet med risnappere, rotskjærere, maskiner som bruker strøm (sprenger plantecellene), og maskiner som kombinerer flere operasjoner. 

 

* kvalitetsparametre som blir målt: andel grønne knoller, bløte og tørre råter, mekaniske skader, skurv, indre defekter (rust, nekroser), misform mm. 

Demofelt vekstavslutning 2019

I forsøkene inngår følgende ledd:

  • Areal uten risknusing i kombinasjon med kjemiske preparat
  • Risknusing alene eller i kombinasjon med kjemiske preparat
  • Kjemiske preparat (brukt i potetåker med og uten risknusing) 
    • Gozai (Pyraflufen‐ethyl)
    • Spotlight Plus (karfentrazonetyl)
    • Reglone (dikvat)

 

Steder med demonstrasjonsfelt: 

  • Grue (NLR Øst)
  • Hedrum (NLR viken)
  • Mysen (NLR Øst)
  • Målselv (NLR Nord Norge)
  • Rena (NLR Innlandet)
  • Sandnes (NLR Rogaland)
  • Skogn (NLR Trøndelag)
  • Stange (NLR Innlandet)
  • Søgne (NLR Agder

Det blir arrangert markdager i feltene. Følg med hos din rådgivingsenhet. 

 

Prosjektets mål:

Målet med prosjektet er å sette fokus på og undersøke mulige andre metoder enn dikvat for å oppnå god vekstavslutning i potet. I prosjektet vil både rådgivere og potetprodusenter lære mer om de ulike metodenes fordeler og begrensninger, både med hensyn til økonomi og biologi.

 

Finansiering: Landbruksdirektoratet

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.