Avlingsprognosen for matpoteter i 2020

07.09.2020 (Oppdatert: 15.09.2020)

Årets avlingsprognose viser at vi på landsbasis kan forvente 15 % høyere potetavling i år sammenlignet med fjoråret, og 11 % høyere enn gjennomsnittet for 2002-2019. Kvaliteten ser generelt veldig bra ut.

Fine Nansenpotet i årets prøvegravinger. Foto: Camilla Bye, NLR Øst

Avlingsprognosen i potet baserer seg alltid på prøvegravinger i uke 35. I landbruket er ikke et år likt det forrige. Derfor vil avlingsprognosen variere år etter settetidspunktet, vær og vind den enkelte sommeren og potetarealet som er satt. Potetarealet som ble satt våren 2020 kjenner vi ikke før på etterjulsvinteren i 2021, når arealoversikten er klar fra Landbruksdirektoratet. Derfor baserer årets prognose seg på potetarealet som ble satt i 2019. 

I noen sorter og distrikter er det tatt ut få prøver, noe som fører til at avlingsprognosene i disse områdene blir usikre. Denne usikkerheten jevner seg ut ved at det blir foretatt prøvegravinger i samme sort hos samme produsent i flere år. Ved utvelgelse av hvor i åkeren man skal grave velger man ut 4 representative plasser i en åker hos hver produsent. 

Beregnede avlinger i denne prognosen vil være høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor og kanteffekter reduserer avlinga.

Som tidligere år er det de respektive rådgivingsenhetene i Norsk Landbruksrådgiving som tar ut prøvene og resultatene blir  sammenstilt av HOFF SA. Arbeidet blir finansiert og utført på oppdrag fra GPS avdeling Avsetningstiltak (GPS = Grøntprodusentenes samarbeidsråd).

 

> Les avlingsprognosa for matpoteter i 2020

 

Avlinger og kvalitet i ulike landsdeler 

I Innlandet, på Romerike og i Oslofjordområdet er avlingsnivået høyt i år. I resten av landet (Rogaland, Trøndelag, Sunndalen og Troms) ligger avlingene lavere enn både 2019 og gjennomsnittet for området. Forskjellene varierer fra sort til sort, og område til område. 

Kvaliteten ser generelt veldig bra ut i år. I gjennomsnitt for sortene i hele landet er det anslått en "klasse 1-andel" på over 93 % av poteter i salgbar størrelse, med unntak av Beate som i snitt har fått snaut 86 %. Årsakene til eventuelt utplukk er skurv, vekstsprekk og misform. Disse feilene relaterer seg i hovedsak til ujevne vekstforhold som hovedsakelig oppstår når det er tørt eller når det blir store svingninger mellom tørre og fuktige forhold. I noen prøver i Mjøsområdet er det registrert flassing, noe som blir redusert når potetene blir avmodnet fram mot høsting. I enkelte prøver er det observert tørråte og stengelråte, noe som kan gi usikkerhet rundt lagerkvalitet.

Avlingsprognosen for Mandelpotet viser ca. 14 % lavere avling enn i 2019, men kvaliteten ser bra ut. Størrelsesfordelinga er som tidligere år med litt over 80 % i fraksjonen 25-120 gram. 

På Østlandet forventer vi høye avlinger denne sesongen. Matkvaliteten er god.

I Solør-Odal-distriktet er det siden 2002 bare registrert høyere totalavling i 2016 enn i år. Knollfordelinga viser at det er jevn fordeling i de ulike fraksjonene, uten at det er mye store knoller. Den ytre matkvaliteten er høy, og vurderingen er at andel klasse 1 i matpotetfraksjonen blir høy. 

Bilde: Stine Lysen i NLR Øst sorterer fine Nansen-poteter. Foto: Camilla Bye, NLR Øst

 

I Mjøsområdet er avlingsnivået høyere enn både i fjor og gjennomsnittet for 2002-2016. Den ytre matpotetkvaliteten er vurdert som god, med over 95 % andel i klasse 1.

I Oslofjordområdet er det registrert høyeste avlingsnivået siden avlingsprognosen startet opp igjen i 2002, og avlingene er betydelig høyere enn fjoråret. Størrelsesfordelinga viser også her en jevn fordeling i alle fraksjoner, uten at det er mye store knoller. Den ytre matkvaliteten viser noe lavere andel i klasse 1 enn i andre distrikter, men andel poteter i klasse 1 i riktig størrelse er snaut 93 %.  

På Romerike ligger avlingsnivået betydelig høyere enn i fjor, og omtrent som i 2016. Knollfordelinga viser også her en jevn fordeling i alle fraksjoner. Den ytre matkvaliteten noe lav sammenlignet med de andre distriktene. 

 

I Trøndelag forventer vi litt lavere avlinger i år sammenlignet med fjoråret, men ganske likt med gjennomsnittet for 2002-2016. Den ytre matkvaliteten ser ut til å være noe lavere enn for resten av distriktene, men andelen av poteter i klasse 1 ligger likevel på snaut 90 %.

 

På Jæren er det avlingsnivået lavere enn i 2019, men høyere enn gjennomsnittet for 2002-2016. Den ytre matkvaliteten er vurdert med en gradering fra 1-5. Generelt er matkvaliteten god på Jæren i år.

 

I Møre og Romsdal er avlingene betydelig lavere enn i fjor. Knollstørrelsen er fint fordelt med 83 % i størrelsen 40-60 mm. Matkvaliteten vurderes som meget god med hele 97 % andel i klasse 1. 

 

I Troms er avlingsnivået lavere enn i fjor og omtrent på gjennomsnittet for 2006-2016. Knollene er betydelig mindre i år enn i 2019. Den ytre matkvaliteten er meget god med 96,5 % andel i klasse 1. Det er misforma knoller som som drar ned avlingsutbyttet. 

 

Ny måte å vurdere kvalitet på i 2020

Siden 2002 er potetenes matkvalitet vurdert etter en skala fra 1-5 (hvor 5 er topp vare, og 1 er vrak). I år har vi prøvd å forbedre anslaget av hvor stor andel av potetene som har god kvalitet for det norske potetmarkedet.

I hver potetåker blir det tatt ut fire delprøvene. Potetene blir sortert etter størrelse. Mandel blir sortert etter størrelsene < 25 gram, 25-75 gram, 75-120 gram og > 120 gram, mens de andre potetsortene sorteres i følgende størrelser: < 40 mm, 40-50 mm, 50-60 mm og > 60 mm. Fra hver graveprøve blir det plukket ut ei prøve på 10-15 kg i størrelsen 25-120 gram (for Mandel) eller 46-60 mm (for andre sorter). Deretter blir potetene vurdert etter en kvalitetsskala som potetpakkeriene bruker, og plassert i en av to kategorier: 

  1. % salgbar andel (klasse 1 potet).
  2. % ikke salgbar andel. Årsaken til nedklassifisering av potetene blir notert (grønne poteter, misform, skurv, råte, vekstsprekk etc.). 

 

Hvor graver vi de ulike potetsortene?

Totalt blir det tatt ut graveprøver i 100 potetåkre hvert år. Sortene vi graver i gjenspeiler hvor stor andel de ulike sortene har i potetmarkedet. Det er kun sorter som blir lagret og omsatt fram til neste sommer som er med i avlingsprognosen. Følgende områder deltar i gravearbeidet: 

  • Rogaland (totalt 7 prøver i Fakse (3), Folva (2) og Kerrs Pink (2))
  • Vestfold (totalt 13 prøver i Asterix (9), Folva (1), Nansen (1) og Pimpernel (2))
  • Viken/Østfold (totalt 5 prøver i Asterix (2), Fakse (2), og Pimpernel (1))
  • Viken/Romerike (totalt 3 prøver i Asterix)
  • Innlandet/Solør-Odal (totalt 22 prøver i Asterix (7), Beate (4), Folva (5), Nansen (3) og Pimpernel (3))
  • Innlandet/Hedmark, inkl. Østerdalen (totalt 18 prøver i Asterix (5), Fakse (2), Folva (2), Mandel (5) og Nansen (4))
  • Innlandet/Oppland, inkl. Gudbrandsdalen (totalt 10 prøver i Asterix (4), Kerrs Pink (3), Mandel (2) )og Nansen (1))
  • Møre & Romsdal (totalt 2 prøver i Asterix)
  • Trøndelag/Oppdal (totalt 2 prøver i Mandel)
  • Trøndelag/Nord-Trøndelag (totalt 14 prøver i Asterix (5), Beate (2), Folva (2), Lunarossa (kun 1), Nansen (2) og Pimpernel (2)
  • Troms (totalt 5 prøver i Gulløye (2), Mandel (1) og Van Gogh (2))

Bilde: Folva klar for høsting. Foto: Camilla Bye, NLR Øst. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.