Karanteneskadegjørere i potet: Første rapport klar fra nytt kartleggingsprogram

02.07.2020 (Oppdatert: 02.07.2020)

Mattilsynet er klar med første rapport fra det landsomfattende overvåkings- og kartleggingsprogram som skal gi kunnskap om forekomst av karanteneskadegjørere i mat- og industripotet. Det ble funnet lys ringråte. Det ble hverken funnet mørk ringråte eller rotgallnematoder i noen av prøvene.

Rotgallnematode i potet. Foto: NPPO, Nederland (EPPO)

Kartleggingsprogrammet skal gå i flere år og omfattet i 2019 lys ringråte, mørk ringråte og rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodii og M. fallax. Lys ringråte, som tidligere er kartlagt i flere runder fra 1999 til 2015, er funnet i Norge, mens de tre andre aldri har vært påvist. Det er ikke undersøkt for Meloidogyne chitwoodii og M. fallax tidligere.

 

Informasjon fra Mattilsynet

Rapporten beskriver metodikk og resultater fra landsomfattende overvåkings- og kartleggingsprogram for lys ringråte (Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus) og mørk ringråte (Ralstonia solanacearum) i mat- og industriproduksjon av potet i Norge. Formålet med programmet var å få kunnskap om forekomst for disse bakteriesjukdommene, men også for å kunne oppdage smitte og iverksette tiltak tidlig. Tilsvarende kartlegging har også vært gjennomført tidligere for disse planteskadegjørerne. Programmet videreføres.

 

Hva undersøkte vi?

Til sammen 329 prøver á ca. 200 potetknoller fra totalt 116 produksjonssteder for kommersiell potetproduksjon i Norge. Det ble tatt ut én prøve pr. sort pr. 50 daa. Prøvene ble tatt fra produsenter som har 5 daa eller mer med mat- eller industripotet. Så langt det var praktisk mulig, ble det tatt ut prøver fra samtlige sorter som produsenten dyrket. Settepoteter som omsettes i Norge, er sertifiserte og testes rutinemessig for lys og mørk ringråte. Settepoteter inngikk derfor ikke i analysen for lys og mørk ringråte i dette programmet. Intensjonen er at programmet skal gå i flere år med omtrent samme prøveantall pr år.

 

Hva lette vi etter?

Lys ringråte forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus og mørk ringråte forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Begge disse bakteriene er regulert som karanteneskadegjørere i Norge. Det er også i flere perioder siden 1998 vært gjennomført kartleggingsundersøkelser for disse planteskadegjørerne. Lys ringråte er tidligere funnet flere steder og tiltak for å utrydde smitten har vært gjennomført. Mørk ringråte har aldri blitt påvist i landet. OK-programmet omfattet også undersøkelser for rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax, egen rapport.

 

Hva fant vi?

Lys ringråte ble påvist i to prøver av sorten Mandel fra én virksomhet. Tiltak er iverksatt for å utrydde smitten. Mørk ringråte ble ikke funnet i noen av prøvene.

 

Hvem utførte oppdraget?

Mattilsynet hadde ansvaret for prøveuttaket. Kimen Såvarelaboratoriet bearbeidet prøvene og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) analyserte dem.

 

 

Les mer her:

https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/bakterier_og_fytoplasma_i_planter/mork_ringrate__ralstonia_solanacearum__/kartlegging_av_lys_og_mork_ringraate_i_norsk_potetproduksjon_2019.39435

https://potet.nlr.no/nyhetsarkiv/2019/ny-kartlegging-potet-2019/



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.