Veileder for registrering av matsvinn i potet
12.03.2020 (Oppdatert: 13.03.2020)Fra 2020 skal jordbruksforetak i grøntsektoren registrere og rapportere matsvinn. Det blir laget veiledere for registrering i ulike produksjoner. Veilederne er ikke endelige, men blir justert etter hvert som praktiske erfaringer blir opparbeidet.
Regjeringen og den norske matbransjen undertegnet i 2017 en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Første år for måling av matsvinn i grøntsektoren er 2020, og jordbruksforetakene skal rapportere dette første gang i januar/februar 2021.
Veiledere
Norsk Landbruksrådgiving utarbeider veiledere for hvordan registreringen bør foregå for de ulike produksjonene. Først ut er poteter, lagringsgrønnsaker og veksthusgrønnsaker. Resten kommer i løpet av våren 2020.
Veilederne er ikke endelige. De blir justert etter hvert som man får erfaringer i arbeidet.
> Veileder for registrering av matsvinn i potetproduksjonen
Definisjon av matsvinn
Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.
En konsekvens av denne definisjonen er at nyttbare deler av mat produsert for mennesker og som blir dyrefôr, regnes som matsvinn.
Produkter som dyrkes for andre formål enn menneskemat skal ikke inngå i kartleggingen av matsvinn. Dette kan for eksempel være poteter som dyrkes for å bli dyrefôr og gresskar som dyrkes for å bli pyntegresskar. Her er det intensjonen som avgjør om ressursstrømmen skal anses som matsvinn eller ikke.
Plikten til å registrere matsvinn
Plikten til registrering og rapportering gjelder for produsenter av poteter, gulrot, løk, vinterkål, matkålrot, agurk, tomat, isbergsalat, blomkål, jordbær, bringebær og epler. Til sammen representerer disse produksjonene ca. 95 prosent av volumet i grøntsektoren, og vil representere grøntsektoren i matsvinnsammenheng.
Bransjeavtale om 50% reduksjon av matsvinn i innen 2030
I 2017 ble det inngått en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner i matbransjen. Blant bransjeorganisasjonene finner vi Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, i tillegg til Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Sjømat Norge og Virke.
Bransjeavtalen satte som mål å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030.
De fem departementene som inngikk bransjeavtalen var: Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Hvem har ansvar i kartlegging av matsvinn?
Det er igangsatt et omfattende arbeid med å kartlegge matsvinnet.
Landbruksdirektoratet har hovedansvar for å framstille en samlet statistikk for matsvinn i primærleddet i jordbrukssektoren.
Landbruksdirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå (SSB) om innsamling av data om matsvinn fra jordbruksforetakene samtidig som SSB gjennomfører sin årlige innhenting av data om areal og salgbar avling (Hagebruksundersøkelsen og Potet- og grovfôrundersøkelsen)
Opplysninger fra produsenter og foredlingsanlegg. For grøntsektoren har ikke informasjon om matsvinn blitt innhentet og systematisert tidligere, og et nytt system har blitt etablert for dette formålet. For grøntsektoren hentes det inn opplysninger både fra jordbruksforetakene og fra ulike foredlingsanlegg (pakkeri, industri etc.) for å kunne legge frem statistikk over matsvinnet for sektoren.