Saturna

28.04.2010 (Oppdatert: 07.07.2020) Borghild Glorvigen

Nederlandsk sort (Godkjent 1973 i Norge etter prøving 1969 -1972).

Foreldre

Maritta x (Record x 1673-1)

Krysningsnavn

Scholten 54-5

Foredler E & J Scholten, Nederland
Sortseier/representant Graminor
Bruksformål Chips- og flakespotet
Produktkvalitet God chipskvalitet ved 8°C lagring. Mørkfarges ved skrelling.
Utseende, knoll Gult skall, gul innvendig, rundovale knoller, dype grohull.
Tidlighet

Halvsein – 4,5  (skala 1-9, der 9 er tidligst)

Voksemåte

Rask oppspiring. Middels høyt, noe opprett ris. Rik hvit blomstring.  

Tørrstoff Høyt, 24-26 %
Avling Middels
Knollansetting

Høyt antall, 15-16 knoller/plante

Størrelsesfordeling

Høy andel småpoteter

Lagringsegenskaper

Lang spiredvale – 5,9 (skala 1-9, der 9 er lengst) Lavt vektsvinn og lite groing.

 

Resistensegenskaper:   (9 er best resistens, 1 er dårligst, R = resistent, M = mottakelig)

 

Potetkreft:

R

PCN:

Ro1

Tørråte, ris:

3

Tørråte, knoller:

6

Flatskurv:

6

Foma:

7

Fusarium:

5

Sølvskurv

 

Stengelråte:

noe utsatt 

Potetvirus Y

6

Potetvirus A:

 

Rust TRV (rattel):            

7

Rust PMTV (moptop):

2

 

Andre egenskaper: Utsatt for rust, kolv, sentralnekrose, grønne knoller og magnesiummangel på bladene. Sorten har et grunt rotsystem og er tørkeutsatt.

 

 

Informasjon er hentet fra «Sorter og sortsprøving i potet 2009», av Per J Møllerhagen, publisert i «Jord- og Plantekultur 2010», Bioforsk Fokus vol 5, nr 1 s. 279

 

Saturna

Saturna er en nederlandsk sort som ble tatt inn på norsk sortsliste i 1973. Den ble raskt en dominerende og populær sort i chipsindustrien. Til tross for mange dårlige egenskaper var den svært etterspurt av chipsindustrien. Sorten er også mye benyttet i produksjon av potetmel og tørket potetmos. Avlingen har ligget noe under Beate, mellom 5 og 10 % i middel for de ti siste åra. Tørrstoffinnholdet har vært ca. 1 % -enhet over Beate. Det vil si at 24-26 % tørrstoff er det normale for sorten. Saturna spirer raskt, mens mengden friskt ris ved høsting (forutsatt at det er optimale vekstvilkår), indikerer at sorten er relativt seint moden. Antall knoller pr. plante er høyt, noe som oftest gir seg utslag i høy småpotetandel. Stolonene er korte, og knollene er konsentrert tett ved stenglene, høyt i fåra. Saturna er relativ svak mot flatskurv og får lett grønne knoller, men Saturnas store svakhet er indre defekter som kolv, sentralnekrose og rust (mop-topvirus). Dyrking og forsøk har vist at sorten er tørkeutsatt (grunt rotsystem) og lett får mangelsymptomer på magnesium (kloroser/ nekroser mellom bladnervene). Saturna har lang spiredvale, og holder seg meget godt på lager. Vektsvinn som skyldes groer og ånding er lavt. Knollene rundovale, hvite og med dype grohull. Kjøttet er lysegult. Saturna er først og fremst en sort til chipsproduksjon, men som nevnt over har den også andre anvendelsesområder. Koketypen er C (melen).

 

Oppdatering pr 2020: Sorten brukes ikke lenger til chips på grunn av høyt akrylamidinnhold etter steking.

Saturna (NL) er den dominerende sorten brukt til chips (godkjent 1973) i Norge. Knollene er rundovale og hvite i skallet. Sorten har dype grohull og lys gul kjøttfarge. Den er melen.

Foto: Steinar Johansen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.