Gamle sorter

04.05.2010 (Oppdatert: 08.07.2020)

 

Abundance_Erling-Fløistad

Abundance er en gammel engelsk sort som ble innført til Norge i 1895. Den ble tatt inn i dyrkingsforsøk over hele landet og fikk snart ry som en av de beste matpoteter. På forsøksgården Vågønes ved Bodø ble den dyrket fra 1921, og den ble etter hvert vanlig dyrket fra Nordland og nordover. Etter lang tid med muntlige overleveringer fikk den etter hvert sortsnavnet ‘Ebbedens’ eller ‘Ebbedense’, som den nå heter mange steder. Til genbanken er sorten kommet via en potetdyrker i Harstad. Hun hadde fått tak i de siste restene av sorten etter mangeårig dyrking på øya Lemmingsvær ved Senja. Til denne øya skal sorten ha kommet ca 1920 fra en fisker på Helgeland.

 

ArranVictory_Erling-Fløistad

Arran Victory  ble foredlet fram i 1918 av en foredler ved navn Donald Mackelvie på Arranøyene vest for Irland. Det ble foredlet fram mange ‘Arran-sorter’ men Arran Victory regnes for å være den beste. Den fikk sitt navn i forbindelse med feiring av seieren i første verdenskrig. Sorten er sein og gir stor avling. Potetene er runde eller litt ovale med middels dype øyne. Sorten har blålig skall og snøhvitt kjøtt. Potetene har svært høyt tørrstoffinnhold, noe som gjør at potene lett koker i stykker ved vanlig koking. Men potetene er kjent for svært god smak og egner seg godt til potetstappe. De er også gode til risting, baking, dampkoking og frityrsteking.

 

Aukrust IV

Liten og gammel potetsort med opphav fra Lom. Også kjent under navnet «Gammelraude». Poteten har god matkvalitet, med mange små knoller med ujevnt rødt skall og mange dype groehull. Blomstene er fiolette. les mer her

Blå kongo 

Sortens opprinnelse er ukjent, men det er dokumentert at den har vært dyrket i Norge siden 1930-tallet, sannsynligvis en del lenger. Det finnes mange lokale sorter med mørkeblått eller sort skall, men få er også blålilla inni slik som ’Blå kongo’. Det spesielle fargestoffet heter maldivin. En middag med blå poteter, alene eller sammen med gule og hvite poteter er en kuriositet. Med skiftende moter har produksjon og salg i perioder vært ganske omfattende. Den produseres fortsatt i små mengder, og av og til kan du treffe på den i spesielle butikker. Blå Kongo passer godt til potetmos, både på grunn av den dekorative fargen og den gode rotfruktsmaken. Den gir god avling, men er svak mot tørråte. Foto: Ove Hetland

Gulløye/Gullauge

Gammel landsort i Nord-Norge. Opphav og nasjonalitet er ukjent , men den har stått på den norske sortslista siden 1953. Knollene er runde. Skallfargen er hvit med dype, røde grohull. Matkvaliteten er utsøkt. Sorten dyrkes i Nord-Norge, og er en halvtidlig konsumpotet. Sorten har et høyt tørrstoffinnhold, og en meget god matkvalitet og smak. Gir brukbare avlinger i Nord Norge, og må regnes som en gourmet potet. Gulløye lavt innhold av reduserende sukker, og er derfor brukt i krysninger i chipspotetforedling.

 

Hårek

Halvsein sort fra en krysning mellom Pimpernel og Beate. Sorten viste bra resultater i Nord-Norge og var en del dyrka i Nordland fylke, men ble tatt ut av sortslista 1993. Knollene er ovale, og skallfargen er rød. Kjøttfargen er lys gul. 

Knollene er ovale og har bra form. Skallfargen er rød, med rødt pigment både i korklaget og i bark parenkymet under. Grohola har sterkere rødfarge enn skallet ellers. Kjøttfargen er meget svak gul. Hårek er resistent mot potetkreft, middels mot standsdyktig mot tørråte på ris og knoller, men svak mot flatskurv. Sorten har videre meget bra motstandskraft mot fomaråte og rustflekksjuke (TRV og MPTV). Knollene har over middels tørrstoffmnhold og Hårek har gitt god matkvalitet også i strøk med kort kjølig veksttid. Tekst: Hentet fra boken Potatis i Norden / Pohjolan Perunat ©NordGen 

Ingeleivseple

Gammel landsort, og er blant annet kjent fra Gudbrandsdalen. Sorten ble sist funnet i Lom. Les mer om sorten på Skog og LandskapDerfra ble den reddet og den blir nå tatt vare på av potetentusiaster som har dyrking av gamle potetsorter som hobby. Faktisk blir flere hundre potetsorter i Norge bevart ved at privatpersoner med interesse for historie, variert potetsmak og bevaring av plantearven, dyrker dem hvert år. Ingeleivseple er en liten potet med svært god smak. Den er fast og fin i kjøttet og har rødt skall med hvite felter. På grunn av at den gir mange små knoller har den vært forsøkt i kommersiell produksjon av delikatessepoteter. Ellers er sortsnavnet et eksempel på at eple mange steder ble brukt som betegnelse for potet. Noen steder i Gudbrandsdalen ble potethøstinga gjerne kalt for ”eplegrafs”. Hvem Ingeleiv var har det imidlertid ikke vært mulig å finne ut. Foto: Erling Fløistad

Jonsok_Kleo-Delaveris  

Jonsok er en norsk tidlig matpotetsort som ble foredlet fram ved NLH som en krysning mellom sortene Saskia x Ulster Prince. Sorten ble godkjent i 1974. Mange husker sorten fra 1970 og -80-tallet.

 Knollene er store og langovale med hvit skall- og kjøttfarge. Noe dype grohull og rødfiolette groer. Sorten setter få knoller med korte utløpere, men den gir stor avling. Tørrstoffinnholdet er lavt,. Sorten er sterk mot mørkfarging. Plantene er middels høye med opprett vekst og få stengler. Blomstrer rikelig, med stor blomsterstand med lange blomstergrener og store hvite blomster. Jonsok er resistent mot kreft.

Jøssing_Ove-Hetland

Jøssing Dette er en norsk sort som også er foredlet ved Institutt for plantekultur på Norges Landbrukshøyskole på Ås. Den ble godkjent i 1945. Sorten er havsein, og er godt egnet både til konsum og fabrikk. Tørrstoffinnholdet er noe over middels. Jøssing var utsatt for å bli mørkfarget etter koking. Ikke i dyrking i dag.

 

Kampion 

Nordsnorsk blåpotet som har vært dyrket langs kysten av Troms i årtier. Knollene har blålilla skall, mens kjøttfargen er gul med blå marmorering. 

 

King Edward (GB)

Regnes som en god konsumsort, og ble dyrket i stort omfang på 1960-70-tallet. Den dyrkes fortsatt mye i Sverige. Knollene er rundovale med lyst skall med røde flekker. Kjøttet er gulhvitt. Poteten er melen.

 

 

Mandel

Gammel landsort med ukjent opprinnelse. Mandelpoteten er i dag mye dyrket, ikke bare i Østerdalen og Gudbrandsdalen, men også i betydelig grad i Nord-Norge, i  fjellbygda Oppdal og også hos noen produsenter i mer lavereliggende strøk på Østlandet. Mandel er en halvsein konsumpotet med meget god matkvalitet. Tørrstoffinnholdet er relativt høyt, og også denne sorten må betegnes som en gourmetsort.

Mandel er utsatt for flere potetsykdommer, men  i fjell- og dalbygdene er smittepresset mindre og potetene angripes ikke så sterkt av tørråte og virus som i lavlandet. Det hevdes av mange at når potetene vokser langsommere i karrig jordsmonn, blir innlagringen av smakskarakterene bedre og mer utpreget. Det er i hvert fall helt klart dokumentert i forsøk at moderat gjødsling med nitrogen er viktig for å ta vare på mat- og smakskvaliteten på Mandelpotet, og for så vidt alle andre potetsorter også.

Marius potet

Marius Halvsein sort med polsk opprinnelse, dyrket i Norge siden 1893. Les mer om Marius hos Skog og Landskap. Knollene er små, rundovale og noe flattrykte. Rød farge i skallet, og hvitt kjøtt. Bildet under er hentet fra Skog og Landskap, foto: Ove Hetland.

Olsok_Ove-Hetland

Olsok Halvtidlig sort foredlet fram ved Forus forsøksgård i 1965, og er en krysning mellom sortene Kerrs Pink og Venus. Knollene er store og tverrovale, litt kantete og med dype grohull. Skallfargen er svakt rød og kjøttet er hvitt. Planten er høy til middels høy med opprett og noe stivt ris. Sterk antocyanfarge i stengelen og sparsom blomstring. Middels store til store rødfiolette blomster. Olsok gir store avlinger, men er lite lagringssterk. Sorten har lavt tørrstoffinnhold og den er ikke regnet for å være blant de beste matpotetene. Olsok er resistent mot potetkreft, men meget svak mot tørråte både på ris og knoller. Olsok ble mye dyrket i Norge til utpå 1980-tallet.

 

Ottar

Halvtidlig konsumsort (godkjent 1974). Sorten passer bra for dyrking under nordnorske forhold. Knollene er runde og har rødt skall. Kjøttfargen er lys gul. Sorten egner seg godt til koking, i gryteretter og til bakepotet.

 

Prestkvern

Sorten har fått navnet sitt etter en gård på Brandbu på Hadeland. Men den er foredlet på Norges Landbrukshøyskole i 1938. Sorten er en krysning mellom godt kjente Kerrs Pink og sorten Jubel. Dette er en halvsein konsum- og fabrikkpotet med bra matkvalitet, og litt over middels tørrstoffinnhold. Sorten ble dyrket på Østlandet. I tørre år, fikk den et skall som var ru. Den er ikke i dyrking i dag.

 

Månedens potet i november er Ringerikspotet (Del-helhet)

Ringerikspotet

er en gammel landsort, og dyrkes i begrenset omfang på Østlandet. Sorten er kjent som en gourmetsort. Opphav og nasjonalitet er ukjent, og sorten står ikke på norsk sortsliste. Knollene er røde med en tverroval form og mege dype grohull. Kjøttfarge sterkt gul. Foto: Anne Berte Lerberg

 

Rød Kvæfjord

Gammel landsort fra Troms, en sort som i en periode var viktig for hele nord-Norge. Sorten har små, runde knoller med dype grohull. Skallfargen er normalt rød, men det finnes også blå varianter. Sorten er bevart i NordGen (tidl. Nordisk genbank). Les mer om sorten hos Skog og Landskap. Foto: Erling Fløistad

 

Snøgg

Tidlig konsumsort (godkjent 1985). Knollene har rødt skall og gult kjøtt. Knollene er store, har ofte lavt tørrstoffinnhold og er fastkokende. Anbefales ikke i Nord-Norge.

 

Tromøypotet

En av de gamle norske sortene som blir tatt vare på ved Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank). Tromøypoteten er en god matpotet, som altså er blitt satt pris på og benyttet i over 200 år. Les mer sorten hos Skog og Landskap. 

 

Ås-potet

Foredlet ved Norges Landbrukshøyskole i 1932. Viktig sort under krigen, og hadde sin storhetstid fra 1940-60. Den ble også eksportert og dyrket i Skåne i Sverige under navnet Frümølle. Sorten ble beskrevet som en follrik, halvsein konsumsort. Kunne også brukes i potetmelfabrikker. Tørrstoffinnholdet er middels høyt, og sorten er sterk mot tørråte. Den er ikke i dyrking i dag.

 

 

 

 

Historiske potetsorter dyrket i Norge. Sortsbeskrivelser potet les mere her

 

Les om sorter hos NIBIO Norsk genressurssenter 

 

KVANN formidler miniknoller av historiske potetsorter i 2020 les mere her

 

Stor interesse for gamle potetsorter les mere her 

 

Forsker Per J Møllerhagen i NIBIO har skrevet en artikkel om gamle potetsorter. Les mer

 

 

Potet flere gamle sorter

Et utvalg av gamle potetsorter. Foto: Erling Fløistad



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.