Gamle sorter

04.05.2010 (Oppdatert: 12.06.2019) Borghild Glorvigen

Gulløye/Gullauge er en gammel landsort i Nord-Norge. Opphav og nasjonalitet er ukjent , men den har stått på den norske sortslista siden 1953. Knollene er runde. Skallfargen er hvit med dype, røde grohull. Matkvaliteten er utsøkt.

 

Hårek er en halvsein sort fra en krysning mellom Pimpernel og Beate. Dyrket med bra resultater i Nordland. Knollene er ovale, og skallfargen er rød. Kjøttfargen er lys gul. 

 

Ingeleivseple er en gammel landsort, og er blant annet kjent fra Gudbrandsdalen. Sorten ble sist funnet i Lom. Les mer om sorten på Skog og Landskap.

 

Jonsok

 

Jøssing er en gammel sort som visstnok kommer fra Handnesøya. Knollene har rutete skall, og er hvit i kjøttet.  Potetsorten ble lansert rett etter andre verdenskrig. 

 

Kampion er en nordsnorsk blåpotet som har vært dyrket langs kysten av Troms i årtier. Knollene har blålilla skall, mens kjøttfargen er gul med blå marmorering. 

 

King Edward (GB) regnes som en god konsumsort, og ble dyrket i stort omfang på 1960-70-tallet. Den dyrkes fortsatt mye i Sverige. Knollene er rundovale med lyst skall med røde flekker. Kjøttet er gulhvitt. Poteten er melen. 

 

Marius er en halvsein sort med polsk opprinnelse, dyrket i Norge siden 1893. Les mer om Marius hos Skog og Landskap. Knollene er små, rundovale og noe flattrykte. Rød farge i skallet, og hvitt kjøtt. Bildet under er hentet fra Skog og Landskap, foto: Ove Hetland.

Marius potet

 

Olsok er en halvtidlig sort foredlet fram ved Forus forsøksgård i 1965, og er en krysning mellom sortene Kerrs Pink og Venus. Knollene er store og tverrovale, litt kantete og med dype grohull. Skallfargen er svakt rød og kjøttet er hvitt. Planten er høy til middels høy med opprett og noe stivt ris. Sterk antocyanfarge i stengelen og sparsom blomstring. Middels store til store rødfiolette blomster. Olsok gir store avlinger, men er lite lagringssterk. Sorten har lavt tørrstoffinnhold og den er ikke regnet for å være blant de beste matpotetene. Olsok er resistent mot potetkreft, men meget svak mot tørråte både på ris og knoller. Olsok ble mye dyrket i Norge til utpå 1980-tallet.

 

Ottar (N) er en halvtidlig konsumsort (godkjent 1974). Sorten passer bra for dyrking under nordnorske forhold. Knollene er runde og har rødt skall. Kjøttfargen er lys gul. Sorten egner seg godt til koking, i gryteretter og til bakepotet.

 

Parnassia

 

Prestkvern ble i sin tid krysset av A.P. Lunden på Ås (Kerrs Pink x Jubel). Knollene er ovale og flattrykte. Skallet er hvitt og noe oppsprukket og ru. 

 

Ringerikspotet er en gammel landsort, og dyrkes i begrenset omfang på Østlandet. Sorten er kjent som en gourmetsort. Opphav og nasjonalitet er ukjent, og sorten står ikke på norsk sortsliste. Knollene er røde med en tverroval form og mege dype grohull. Kjøttfarge sterkt gul.

 

Rød Kvæfjord er en gammel landsort fra Troms, en sort som i en periode var viktig for hele nord-Norge. Sorten har små, runde knoller med dype grohull. Skallfargen er normalt rød, men det finnes også blå varianter. Sorten er bevart i NordGen (tidl. Nordisk genbank). Les mer om sorten hos Skog og Landskap.

 

Snøgg (N) er en tidlig konsumsort (godkjent 1985). Knollene har rødt skall og gult kjøtt. Knollene er store, har ofte lavt tørrstoffinnhold og er fastkokende. Anbefales ikke i Nord-Norge.

 

Tromøypotet er en av de gamle norske sortene som blir tatt vare på ved Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank). Tromøypoteten er en god matpotet, som altså er blitt satt pris på og benyttet i over 200 år. Les mer sorten hos Skog og Landskap. 

 

Ås-potet er en gammel norsk potetsort, som ble introdusert i 1932. Sorten regnes som den første foredlede norske potetsorten. Knollene er ovale, har hvitt skall og hvit kjøttfarge. Les mer om sorten hos Skog og Landskap.  

 

Abundance Abundance er en gammel engelsk sort som ble innført til Norge i 1895. Den ble tatt inn i dyrkingsforsøk over hele landet og fikk snart ry som en av de beste matpoteter. På forsøksgården Vågønes ved Bodø ble den dyrket fra 1921, og den ble etter hvert vanlig dyrket fra Nordland og nordover. Etter lang tid med muntlige overleveringer fikk den etter hvert sortsnavnet ‘Ebbedens’ eller ‘Ebbedense’, som den nå heter mange steder. Til genbanken er sorten kommet via en potetdyrker i Harstad. Hun hadde fått tak i de siste restene av sorten etter mangeårig dyrking på øya Lemmingsvær ved Senja. Til denne øya skal sorten ha kommet ca 1920 fra en fisker på Helgeland. Aksel En ny norsk tidlig sort, godkjent i 2000. Poteten er rød i skallet, har runde knoller med relativt dype groehull, og med lysegult kjøtt. Sorten er nokså melen. Arran Victory Arran Victory ble foredlet fram i 1918 av en foredler ved navn Donald Mackelvie på Arranøyene vest for Irland. Det ble foredlet fram mange ‘Arran-sorter’ men Arran Victory regnes for å være den beste. Den fikk sitt navn i forbindelse med feiring av seieren i første verdenskrig. Sorten er sein og gir stor avling. Potetene er runde eller litt ovale med middels dype øyne. Sorten har blålig skall og snøhvitt kjøtt. Potetene har svært høyt tørrstoffinnhold, noe som gjør at potene lett koker i stykker ved vanlig koking. Men potetene er kjent for svært god smak og egner seg godt til potetstappe. De er også gode til risting, baking, dampkoking og frityrsteking. Potetsorter dyrket i Norge 3 Foto: Erling Fløistad Foto: Erling Fløistad Aukrust IV Liten og gammel potetsort med opphav fra Lom. Også kjent under navnet «Gammelraude». Poteten har god matkvalitet, med mange små knoller med ujevnt rødt skall og mange dype groehull. Blomstene er fiolette. 

 

Historiske potetsorter dyrket i Norge. Sortsbeskrivelser potet les mere her

 

KVANN formidler miniknoller av historiske potetsorter i 2019 les mere her

 

Stor interesse for gamle potetsorter les mere her 

 

Forsker Per J Møllerhagen i Bioforsk har skrevet en artikkel om gamle potetsorter. Les mer

 

Les artikkel om friske settepoteter av gamle potetsorter hos Skog & Landskap



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.