Ostara

29.04.2010 (Oppdatert: 07.07.2020)

Informasjon er hentet fra «Sorter og sortsprøving i potet 2009», av Per J Møllerhagen, publisert i «Jord- og Plantekultur 2010», Bioforsk Fokus vol 5, nr 1 s. 275

 

Ostara

Ostara ble godkjent i 1972, og var den mest dyrkede tidligpotetsorten helt til Rutt tok over i siste halvdel av 90-tallet. Omtalen er fra «Jord- og Plantekultur 2007»;

De siste åra har dyrkingen av Ostara tatt seg opp igjen, og sorten er like stor i utbredelse som Rutt. Ostara er en tidlig konsumpotet. Den har ligget 2 til 8 % under Rutt i avling ved første og andre høsting på Østlandet og Jæren i perioden 2004-2006. I Trøndelag lå avlingene 13 til 22 % over Rutt i samme periode. Tørrstoffinnholdet ligger 1,5 % -enheter under Rutt. Andelen av småpoteter under 40 mm er litt høyere, særlig ved andre høstetid. Knollantallet pr. plante er litt høyere enn for Rutt. Ostara spirer litt raskere og den har noe bedre flatskurvresistens enn Rutt, men er mer utsatt for grønne knoller. Ostara er sterkere enn Rutt mot rust forårsaket av jordboende virus. Ostara har lengst spiredvale av de tidlige sortene. Sorten har et pent utseende etter vasking.

Ostara har hvite, ovale knoller med grunne grohull. Kjøttet er lysegult. Fordi Ostara er sterk mot mørkfarging og har en pen knollform, er den også aktuell som en tidlig skrellepotet. Koketypen er relativt fast (A). Ostara har vært noe benyttet til skallfast tidligpotet, dvs. nedsvidd og godt avmodnet avling.

 

Ostara (NL) er en tidlig konsumsort (godkjent 1972). Sorten har hvite, ovale knoller med grunne grohull. Kjøttfarge lys gul. Den er sterk mot mørkfarging, og kan brukes som tidlig skrellepotet. Relativt fastkokende.

 

Foto: Steinar Johansen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.