Betydning av ulike behandlinger på skallkvalitet hos potet - oppsummering fra bransjeprosjekt

I prosjektet "Økt konkurransekraft for norske poteter" (2013-2017) har det vært undersøkt ulike faktorers betydning på utseende av poteter. Faktorene som er undersøkt er dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi.

I denne artikkelen presenteres kort resultater fra to åre forsøk med ulik midler tilført settepoteter og/eller ris i vekstsesongen. Det er testet midler som ble antatt å kunne påvirke skallkvaliteten. Feltene ble gjennomført i sorten Asterix, med tre felt hvert år i 2015 og 2016 (Apelsvoll/lettleire, Solør/silt, Østfold/sandig jord).

Hvorfor fokusere på skallkvalitet?

De fleste forbrukere kjøper poteter «med øynene». De ønsker feilfrie poteter uten «skjønnhetsfeil», som overflateskurv og flassing, og gjerne også blanke poteter med fin farge. For å konkurrere utseendemessig med importerte poteter blir slike egenskaper også vektlagt mer for norskproduserte poteter.

Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som påvirkes både av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan påvirkes gjennom dyrking og lagring. Både sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn.

Amistar ga bedre utseende

For utseende skilte rutene som var tildelt Amistar i fåra før/ved setting seg positivt ut. I middel for tre felt i 2015 ga denne behandlingen mindre flatskurv, mer blankhet og mindre krakelering, men samtidig mer grønt. I 2016 var det lite flatskurv og mindre forskjeller, men Amistar i fåra fikk likevel noe høyere score for helhet og farge.

Også øvrige behandlinger hadde tidvis bedre utseende enn kontrollen. Maxim hadde positiv effekt på utseende i Apelsvoll og Solør 2015 og Rygge 2016, Amistar på bladverket i Solør og Rygge 2015 og 2016, Propulse i Rygge 2015 og Apelsvoll 2016 og Alginure Bioschutz i Rygge 2015 og Apelsvoll og Solør 2016.

Generelt var effekten best av klor og Amistar, og særlig ved behandling i fåra. Effekten av Maxim var mindre, men konsistent, mens Propulse og Bioschutz ikke hadde effekt på skurv. Det var ikke sikre utslag ved visuell bedømming, men med tendens til mindre angrep av sølvskurv og blæreskurv. For pluggtesten var det sikre forskjeller for sølvskurv, men også en tydelig variasjon for svartprikk. Rangeringen mellom ledd var i hovedsak den samme for alle felt, selv om nivået varierte betraktelig mellom felt.

Kjemisk behandling av settepoteter eller ris

Før behandling var totalt 1-4% og 3-5% av overflata dekket med skurv i middel for henholdsvis 2015 og 2016. I 2015 var det mest flatskurv, mens det var mest sølvskurv og blæreskurv i 2016.

Høstede poteter ble veid og sortert og det ble målt tørrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 rene og tørre knoller etter ca. 4 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet). For skurv ble det også bedømt % overflatedekning av hver enkelt skurvart. I tillegg ble potensialet for vekst av ulike skurvsopper vurdert gjennom at 60 «plugger» (skallbiter) fra 20 poteter i hver prøve ble lagret varmt og fuktig før undersøkelse i mikroskop. Tabellen nedenfor viser en oversikt over behandlingene som ble gjennomført.

Tabell 1: Oversikt over behandlinger med kjemiske/biologiske midler.