De gamle potetsortene har ofte dårlige agronomiske egenskaper, særlig at de gir lave avlinger og er utsatt for sykdom. Derimot har de sine særegne smakskarakterer eller utseende, noe som gjør at de skiller seg ut fra de mer vanlige konsumsortene. Det kan være melne poteter med kraftig potetsmak, eller spesielle former og farger på sortene som gjør at de skiller seg ut fra mer ordinære konsumsorter.

Mange gamle sorter har tradisjonelt blitt dyrket i avgrensede geografiske områder, som har gitt navn til sortene. Eksempler på dette er Rød Kvæfjord og Tromøypotet. Noen sorter har fått et geografisk navn etter hvor sorten ble foredlet, f.eks. Åspotet. Andre har igjen fått navn som er historiske betinget, f.eks Jøssing. Enkelte har fått navn etter utseende på knollene f.eks Gulløye med de karakteristiske røde grohullene (assosiert med midnattsola) på den gule overflata. Atter andre norske sorter har fått navn som gjenspeiler tidspunktet når de kunne høstes f.eks Jonsok og Olsok.

Sorter som er mye brukt i dag har kvinnenavn som Rutt, Laila og Beate. Tidligpoteten Aksel er oppkalt etter potetsortsforedler Aksel P. Lunden ved Institutt for plantefag ved Universitetet for miljø og biovitenskap (tidligere Norges Landbrukshøyskole) .